Aktive Avlsbesetninger
Begrepet Aktiv Avlsbesetning er et kvalitetsstempel som kan brukes av besetninger som tilfredsstiller gitte krav til dokumentasjon, helsestatus, seminbruk og oppslutning om avlsarbeidet.
Gjennom dette bidrar de Aktive Avlsbesetningene til et bedre avlsarbeid.
Samtidig er det en trygghet ved kjøp og salg av livdyr. En vet at Aktive Avlsbesetninger oppfyller en del krav til dokumentasjon og registreringer.
Til sammen 56 besetninger oppfylte kravene til å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning i 2010. Sju raser er representert med Aktive Avlsbesetninger. Her finner du oversikt over Aktive Avlsbesetninger i 2010.
Besetninger som har vært Aktive Avlsbesetninger fem år på rad, får 20 valgfrie, norske sæddoser av TYR og Geno som takk for bidraget til det norske avlsarbeidet på kjøttfe. Disse tre besetningene er: Li Angus, Gaula Angus og Skaare Hereford.
Minstekrav
Det stilles en del krav for at man kan benytte kvalitetsstempelet Aktiv Avlsbesetning. Dette er minstekrav for andel veide dyr ved fødsel, 200 dagers alder og ett års alder, minstekrav for bruk av norsk seminokse for flere genetiske bånd mellom besetninger, deltakelse i det organiserte avlsarbeidet, besetningsstørrelse og visse helsekrav ved import.
Her finner du kravene for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning.
Høyt over landsgjennomsnittet
|
|
Fødselsvekt
|
200-dagersvekt
|
365-dagersvekt
|
|
Aktive Avlsbesetninger
|
99 %
|
96 %
|
94 %
|
|
Snitt i Storfekjøttkontrollen*
|
54 %
|
17 %
|
11 %
|
Som tabellen viser, er det bare unntaksvis at det ikke blir registrert vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder i de Aktive Avlsbesetningene. Det er svært viktig at alle aktuelle dyr blir veid ved hvert aldersintervall. Hvis bare de beste dyrene i besetningen blir veid vil dette påvirke avlsverdien. Et dyrs vekt ved en gitt alder bestemmes av dyrets gener og miljøet dyret har stått i. Dette kan være fôringen i besetningen, oppstallingsforhold, mordyret, hvor mye uro det har vært i bingen eller det kan være tilfeldigheter. Når en beregner avlsverdier er det dyrets gener for egenskapen en prøver å avdekke.
Ved kjøp av avlsdyr er det genene som er interessant for å få gode avkom, ikke hvilket miljø dyret sto i tidligere. I avlsverdiberegningen prøver man altså å korrigere for alt som har med miljøet å gjøre for å prøve å komme fram til dyrets arveanlegg for egenskapen. Dersom bare de beste dyrene i besetningen blir veid, vil det se ut som det er gode miljøforhold i besetningen da det oppnås gode tall. Besetningsfaktoren vil altså bli overvurdert. Etter som miljøeffekten blir overvurdert, vil genene til dyrene bli undervurdert. De vil med andre ord få dårligere avlsverdier enn de egentlig har fortjent. Dette vil videre påvirke avlsverdiene til slektninger i andre besetninger. Avlsverdien til disse vil også bli trekt ned.
De Aktive Avlsbesetningene gjør derfor en viktig og riktig jobb når de veier hele besetningen.
Vanlige feil
Det hender at noen oppdager at de ikke oppfyller kravene når de skal søke, men mener selv at kravene er oppfylt. Her finner du noen av de vanligste feilene.
God dokumentasjon på det en driver med er viktig. Torstein og Anne Lise Molland bruker listene i Storfekjøttkontrollen aktivt . Her henger listene på ei tavle i fjøset.
