Kvigeslakt
Overskriften har både nasjonalt og
internasjonalt gjennom årtier vært
en gjenganger i fagdebatten om
hvordan man kan maksimere fortje-
nestemarginene i selvrekrutte-
rende storfekjøttproduksjon. I og
med at 50% av kalvene som kom-
mer til er kviger og at de normalt gir
svakere resultat til slakt enn oksene
så er dette et spørsmål som stadig
er under lupen......
Klikk bildet for å se oppgjøret.
Skal man fore kvigene direkte opp til slakt på samme linje som oksene? Intensiv eller ekstensivt? Hva er optimal slaktevekt for kviger? Krever de annerledes foring? Hva med den tidlige fettsetting? Skulle man kanskje heller slakte ut kyr og bruke stor andelen av kvigene til nyrekruttering, eller lønner det seg å ta bare en kalv av kviga og så slakte den. Gode svar har manglet. Motforestillingene er ofte like mange som fordelene i svarene som er kommet frem.
(kalv 6uker gammel, etter Omer MN)
For Limousin er disse problemstillingene lite relevante. Slakteoppgjøret ovenfor er ikke bare ett av mange eksempler på Limousins utrolige evne til å innfri i forhold til slaktekvalitet også når det gjelder hunndyr av rasen. Det er i tillegg et krystallklart vitnesbyrd om viktigheten av å velge riktig rase i en driftsform som ellers er preget av dårlig lønnsomhet.
Limousin har naturlig en meget høy treffprosent på kvalitetsskalaen for slakt. Kjøttindustrien er klar over Limousinrasens fortrinn i så måte og verdsetter den kvaliteten som limousinen representerer. Det gjør kjøttindustrien fordi de selv oppnår merfortjeneste på disse slaktene. Deres gevinst kommer i form av at disse slaktene gir større fortjeneste marginer takket være meget lav beinprosent, høyt slakteutbytte av verdifulle stykningsdeler, lite fett, god spisekvalitet og ikke minst at slaktene har en rasjonell og effektiv industrikvalitet. Dette gir kjøttindustrien økonomisk besparelse generert av lavt tidsforbruk pr kilo ferdig bearbeidet vare.
I følge offentlig norsk slaktestatistikk som for eksempel Storfekjøttkontrollen er det kjent at hunndyr av limousin klassifiserer
seg bedre enn okser fra de andre rasene, Charolais inkludert. Dyrene på avregningen er kviger med ¾ til 7/8 innslag av limousin med unntak av en som er renraset. De to med lavest muskelklasse og høyest fettprosent har ¼ innslag av britisk rase. Alderen er mellom 13 til 16 måneder. De har stått på samme forrasjon som slaktoksene. En fullforblanding som inneholder ca fire kilo kraftfor pr dyr.
