Kjøttfemøte i Brusand

---

Siv Undem opplevde som inseminør at antall insemineringer gikk kraftig ned i området sitt på grunn av at flere solgte mjølkekvota. Kundegrunnlaget minket kraftig. Samtidig så hun at mange av de som sluttet med mjølk gikk over til sjølrekrutterende kjøttproduksjon. For å berge egen arbeidsplass var det derfor viktig å få disse til å fortsette med inseminering og å få eksisterende ammekuprodusenter til å begynne med semin.

Som inseminør er antall utførte insemineringer helt avgjørende for inntektsgrunnlaget og for om du i det hele tatt kan ha en jobb. Når det i et område kommer et ras av mjølkeprodusenter som avvikler produksjonen og selger kvotene kan dette få store konsekvenser for en seminteknikker.

Eget initiativ

Siv Undem ønsker å jobbe for å berge egen arbeidsplass samtidig som hun ser at ved mer oppfølging kan mange ammekuprodusenter få til bedre resultater. Dette både ved semin (bruke de beste dyrene) og ved riktig oksebruk. Hun prøvde å skaffe oversikt over hvilke ammekuprodusenter som fantes i området og inviterte disse til fagmøte med innlagt fjøsbesøk. Det ble sendt ut atten invitasjoner til møtet. Da er det bra uttelling når det dukker opp 26 personer!

Fjøsbesøk

Første post på programmet denne kvelden var fjøsbesøk hos Bjørn-Emil Mattingsdal.

- Siv antydet for meg at det kom til å komme en ti-tolv stykker, så dette er jo imponerende sier Mattingsdal når han ser bilene som svinger inn på tunet og alle folkene som strømmer inn i fjøset. Folk er interesserte og prater i vei om dyrene, oppstallingsforhold, fôring, bakparter på okser, for å nevne noe. Kyrne står oppbundet på båser i et tradisjonelt båsfjøs. I begge endene på båsrekkene er det laget til ligge- og eteplass for kalvene i tillegg til at de kan boltre seg i gangarealet bak kyrne. I hver ende er det sperret av med grind. Kyr som nettopp har kalvet eller som snart skal kalve er plassert i egne binger. Det er bra å se kalver som trives og de fikk mye oppmerksomhet av de besøkende, særlig et nyfødt tvillingpar etter ei krysningskvige med angusoksen 74001 Arctic’s Samson til far (bildet til høyre). Dette var to fine, små maskotter.

Interessert Charolaisprodusent

Bjørn-Emil Mattingsdal har drevet med ammeku siden vinteren 2005. Han kjøpte da inn 11 krysningsdyr som kalvet samme vår. Før jul samme år gikk han til innkjøp av en Charolaisbesetning fra Viksdalen i Sogn og Fjordane. Dette fordi han hadde lyst på en reinrasebesetning og fordi han så at han trengte tidligere kalving for å få inseminert kyrne før beiteslipp.

- Gårdbrukeren jeg kjøpte Charolaisbesetningen fra hadde vært veldig flink til å inseminere, sier Mattingsdal. I 2005 hadde denne besetningen tretten kyr. Alle kyrne ble inseminert hvorav tolv ble drektige etter første inseminering. Den siste ble drektig etter inseminering nummer to, forteller Bjørn-Emil Mattingsdal

I besetningen finner vi derfor mange kyr med kjente fedre. Blant annet sto det på båsrekkene døtre etter Marvin av Bjørkelund, Lukkas av Bjørkelund, Rapsody av Bakke, Ringo av Oppegård, Esso, Exclusif og Noa av Høyfjell. Bjørn-Emil er privilegert som har fått sjansen til å kjøpe en besetning med så interessant og variert avstamning med flere generasjoner med seminokser. Han har i tillegg interessen for dette, noe som har ført til at han har fortsatt med inseminering. Av årets kalver finner vi derfor mange interessante kalver; fedre som kan nevnes er Viking, Sattahoochee (bildet under), Rapsody, Onassis og Olympiade (kalven til høyre på bildet over er datter av Olympiade). Han har prøvd seg fram både med kollete og hornete okser, og funnet ut at den gyldne middelvei er det beste.

– Jeg kommer til å bruke kollete okser på de mest kjøttsatte kyrne, mens jeg ser at noen av de kollete dyrene mine mangler litt på kjøttsettingen. Disse bruker jeg en mer kjøttsatt okse på, sier Mattingsdal.

- Når Bjørn-Emil skal inseminere, setter han opp ei liste med hvilke kyr som skal insemineres med hvilke okser, så skaffer jeg sæd ut fra dette, sier Siv Undem.

- Jeg har imidlertid et problem å få stambokført kyrne, sier Mattingsdal. Besetningen han kjøpte var nemlig ikke registrert i Storfekjøttkontrollen, noe som har ført til litt oppstartsproblemer.

Fagmøte

Etter fjøsbesøket var det klart for å ta turen til en nedlagt skolestue som fungerer som forsamlingslokale. Nortura stilte med bevertning til alle frammøtte. Undertegnede hadde tatt turen til Hamar for å fortelle om årets avkomsgranskingsresultater, oksebruk i ammekubesetninger og Storfekjøttkontrollen som hjelpemiddel i avlsarbeidet. Mariann Totlund fra Nortura jobber som rådgiver på storfe i området. Hun fortalte om tiden rundt kalving og om Norturas rådgivningstilbud til ammekuprodusenter. Fagmøtet samlet både ammekuprodusenter og mjølkekuprodusenter, og de som driver med begge deler. Etter møtet var det noen som kom til Siv inseminør og sa at neste år må det settes av litt tid på slutten for å diskutere litt ”løst og fast” om ammeku, så det er tydelig at det er ønske om å ha flere møter. Ammekuprodusentene har ikke hatt mange lokale møteplasser slik som mjølkeprodusentene har hatt i sine produsentlag, så det var tydelig at dette var et kjærkomment tiltak!