Ny modell
I avlsverdiberegningen i november 2009 ble det gjort en del endringer. Dette for å forbedre modellen, slik at avlsverdiene bedre skal beskrive et dyrs arveanlegg for egenskapene. Videre blir det synlig hvor mye en avlsverdi er til å stole på.
Et dyrs prestasjoner for en egenskap avhenger av dyrets gener for egenskapen og miljøforhold som påvirker prestasjonene:
Et dyrs prestasjoner = Dyrets gener + Miljøfaktorer
Miljøfaktorene kan deles inn i faste og tilfeldige effekter. Eksempel på faste effekter kan være hvilken besetning dyret har gått i, mens tilfeldig miljøfaktor kan være at dyret vokser mindre på grunn av at det har blitt skadet.
En avlsverdi prøver å avdekke dyrets gener for en gitt egenskap. Siden det bare er mulig å registrere dyrets prestasjoner, må en prøve å fjerne miljøfaktorene for å finne ut dyrets arveanlegg for egenskapen. Dette gjøres ved å se på hvordan slektninger av dyret har prestert for samme egenskap og å fjerne flest mulig omkringliggende faktorer som har påvirket dyrets prestasjoner. Ved kjøp av et avlsdyr, er det genene en får igjen i avkommet, ikke de omkringliggende faktorene.
Fra avlsverdiberegningen i november skjedde følgende:
1) Innføring av sikkerhet på avlsverdien
En avlsverdi er ikke mye verdt hvis den ikke er til å stole på. Sikkerheten på en avlsverdi måles på en skala fra 0 til 1, hvor en avlsverdi med sikkerhet på 0 ikke sier deg noe om hvordan dyret er for egenskapen, mens en avlsverdi med sikkerhet på 1 forteller fullt ut hvordan dyret er genetisk sett for egenskapen.
En avlsverdi vil fra og med neste beregning ikke bli publisert hvis sikkerheten er under 0,20. Dette betyr at enkelte dyr kan miste avlsverdier for enkelte egenskaper.
For avlsverdier som publiseres vil det stå informasjon om hvor mye avlsverdien er til å stole på. Dette angis med null til tre stjerner. En avlsverdi med tre stjerner har oppnådd så høy sikkerhet som det er mulig å få til ut fra dagens forhold for norsk kjøttfe.
Her er en beskrivelse av hva de ulike stjernene betyr:
*** = god sikkerhet
** = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom
* = moderat sikkerhet
Ingen stjerne = dårlig sikkerhet
Ingen avlsverdi = for lav sikkerhet til å publiseres
Det er fullt mulig å oppnå flere stjerner bak avlsverdiene til et dyr til neste avlsverdiberegning ved at det kommer inn mer informasjon på dyret selv eller på slektninger av dyret.
2) Egenskaper tatt vekk
Tre egenskaper ble tatt vekk fra avlsverdiberegningene. Avlsverdien "Moregenskaper, vekt ved 365 dagers alder" har hatt veldig lav sikkerhet, noe som forsåvidt ikke er ulogisk da ei ku bidrar veldig lite på kalvens vekst fra avvenning til ett års alder. Denne egenskapen ble derfor tatt vekk.
"Moregenskaper, vekt ved 0 dagers alder" ble også tatt vekk da sikkerheten på denne egenskapen også har vært svært lav. Den lave sikkerheten på disse to egenskapene, har også gjort at avlsverdiberegningen for de andre egenskapene har "blitt forstyrret". Sikkerheten på "Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder" blir nå høyere.
"Samlet 365" har feilaktig blitt benyttet av mange som en samleindeks. Dette har aldri vært en total avlsverdi for dyret, men rett og slett en avlsverdi satt sammen av "Vekstegenskaper, vekt ved 365 dagers alder" og "Moregenskaper, vekt ved 365 dagers alder". Siden sikkerheten på sistnevnte egenskap har vært svært lav, har "Samlet 365" vært svært lik avlsverdien for "Vekstegenskaper, vekt ved 365 dagers alder" og dermed en egenskap som så å si utelukkende har vektlagt tilvekst. Et godt avlsdyr er så mye mer enn bare høy tilvekst og vi har derfor valgt å ta vekk denne avlsverdien.
3) Endringer i modellen
Som nevnt lenger opp prøver man i en avlsverdiberegning å skrelle vekk alle omkringliggende faktorer slik at en kan prøve å beskrive et dyrs arveanlegg for en egenskap. Det har vært en gjennomgang av modellen som har vært brukt til nå og vi fant flere forbedringsområder. Blant annet var besetning vært en faktor det ble tatt høyde for. For eksempel vil en besetning med godt stell, sterk fôring og lite sjukdom vil oppnå høyere vekter enn en besetning med mye sjukdom og dårlig fôring. Det ble imidlertid ikke tatt hensyn til at det er store variasjoner mellom år innen samme besetning. For eksempel kan en god eller dårlig beitesesong påvirke avvenningsvektene, kvaliteten på vinterfôret kan også ha sitt å si på tilveksten til dyrene og ikke minst kan generasjonsskifter og nye driftsbygninger gi utslag på driftsresultatet. Dette er faktorer som ikke har noe med dyrets gener, men som gjør at dyrenes prestasjoner forandrer seg. Vi vil derfor ta inn "Besetning - År" som effekt i avlsverdiberegningen.
Videre ble de registrerte vektene bli benyttet i stedet for korrigerte vekter.
Er et dyrs vekt registrert som brystmål, ber vi om at brystmålet legges inn i Storfekjøttkontrollen så har programmet der en omregningstabell som regner om til vekt for deg.
Videre ble slaktedata og vektregistreringer fra alle dyr tatt med i avlsverdiberegningen dersom de er minst 75 % av en av de fem rasene det beregnes avlsverdier for. Fram til november 2009 har ikke registreringene til et dyr blitt tatt med hvis det ikke har vært innrapportert en fødselsvekt på dyret. Dette gjorde at datamengden, særlig på slaktedata, økte.
Seleksjon av hvilke dyr som har registreringer
I enkelte besetninger har vi sett at ikke alle dyrene blir veid. For eksempel er det noen som bare registrerer vekt på de dyrene som skal selges som avlsdyr. Dette er ofte de ungdyrene som har hatt størst tilvekst. Ved å bare veie de tyngste dyrene, vil det se ut som det er et høyere besetningsmiddel enn hva som er tilfelle. Miljøforholdene i besetningen blir med dette overvurdert. Som beskrevet øverst i artikkelen avhenger et dyrs prestasjoner av dyrets gener og ulike miljøforhold. Etter som miljøforholdene blir overvurdert, vil nødvendigvis dyrets gener bli undervurdert. Dette gjør at dyrene får dårligere avlsverdier enn de egentlig fortjener.
Dersom det er registrert vekter på færre enn 75 % av dyrene ved en gitt alder i besetningen ett år, vil ikke disse registreringene bli tatt med i beregningen (gjelder dyrene som er minst 75 % av rasen). Dette fordi disse registreringene kan forstyrre mer enn de er til hjelp. Selv om ikke alle dyr er veid ved f.eks. 365-dagersvekt, vil vi likevel ta med 200-dagersvektene til disse dyrene hvis det er veid nok dyr ved denne alderen.
Dyrene kan likevel få avlsverdi for egenskapen selv om vekta ikke blir tatt med i beregningen dersom det finnes opplysninger for egenskapen til mange av slektningene til dyret.
