To tusen mer i slakteoppgjør
Bruksdyrkrysning i mjølkeproduksjon er mer lønnsomt enn noen gang. Nye tall viser at du kan oppnå opptil to tusen mer i slakteoppgjør for en krysningsokse enn en ren NRF-okse.
Bruksdyrkrysning er et viktig tiltak for å minke underdekningen på norskprodusert storfekjøtt.
I eksempelet nedenfor har vi sammenlignet en NRF-okse med en okse med NRF-mjølkeku som mor og seminokse av Charolais som far.
Effekt av bruksdyrkrysning (NRF som morrase):
|
Farrase |
Slaktevekt, kilo |
Slakteklasse |
Fettgruppe |
|
NRF |
296 |
O |
2+ / 3- |
|
Charolais |
319 |
R- |
2+ |
Kilde: GENO
Ved å bruke Norsk Kjøtts veiledende avregningspriser gjeldende fra 11.09.2006 i sone 2 får vi følgende resultater:
|
Farrase |
Kilospris, kr/kg
(sone 2) |
Kvalitetstillegg (slakteklasse),
kr/kg |
Slakteoppgjør
kr |
|
NRF |
35,58 |
0,00 |
10 532 |
|
Charolais |
36,96 |
1,20 |
12 593 |
Forskjellene i slakteoppgjør kommer av:
Høyere slaktevekt 1 210 kroner
Høyere kilospris
Pga høyere slakteklasse og mindre fett 455 kroner
Kvalitetstillegg
Pga slakteklasse 396 kroner
Forskjell i slakteoppgjør 2 061 kroner
Krysningskvigene vil være gode mordyr i ammekubesetninger da de normalt har mer mjølk til kalven.
Det behøver ikke være noen konflikt mellom bruksdyrkrysning og rekruttering av mjølkekyr ved konsekvent bruk av kjøttfesæd på de dårligste kyrne.
Kjøttferasene har veldig forskjellige egenskaper. Velg riktig rase til hver enkelt ku. Noen raser er tidlig slaktemodne, noen raser gir tyngre kalvinger, for å nevne noe. Ta kontakt med Norsk Kjøttfeavlslag eller din lokale storferådgiver for rasevalg.
Den svenske avlsorganisasjonen Svensk Avel har skrevet om bruksdyrkrysning i denne artikkelen.
Den svenske avlsorganisasjonen Svensk Avel har skrevet om bruksdyrkrysning i denne artikkelen.
