Betydning av god surfôrkvalitet

Vi velger å bruke surfôr innenfor gruppen av middels kvalitet. Mange har surfôr av mye bedre kvalitet enn alternativ 1, men ved sein slått og for eksempel feilgjæring kan surfôret ofte være av betydelig dårligere kvalitet enn alternativ 2.

 

Vi har følgende kvaliteter av surfôr:

Alternativ 1; 
    30 % tørrstoff 
    0,89 FEm per kg tørrstoff 
    75 g AAT per kg tørrstoff 
    35 g PBV per kg tørrstoff 
    550 g NDF per kg tørrstoff 

Alternativ 2; 
    30 % tørrstoff 
    0,84 FEm per kg tørrstoff 
    73 g AAT per kg tørrstoff 
    30 g PBV per kg tørrstoff 
    570 g NDF per kg tørrstoff 

Målet om slaktealder og slaktevekt står fast sjøl om grovfôrkvaliteten varierer. Fôrtildelinga må derfor reguleres med ulike kraftfôrmengder for å oppnå den tilveksten vi har bestemt oss for. Fôrprisen er satt til 1,20 kr per FEm for surfôr og 2,75 kr per FEm for kraftfôr.

 

I dette eksempelet er halvparten av oksene Hereford og halvparten Charolais. Ut fra driftsopplegget på denne gården er målsettinga å slakte oksene ved 16 måneders alder og en slaktevekt på 280 kg for Hereford og 360 kg for Charolais.

Tabell 1:

 

Oksen som får den beste surfôrkvaliteten, vil her ha 737 i sparte kraftfôrkostnader, 323 kr for  større surfôropptak, og i sum 414 kr per okse i sparte fôrutgifter på grunn av bedre surfôrkvalitet.

 

Tabell 2:

 

I alternativ 1 vil Charolaisoksen ha 528 kr i sparte kraftfôrkostnader, 230 kr mer for økt surfôropptak, og i sum 298 kr i sparte fôrutgifter på grunn av bedre surfôrkvalitet.

 

I denne besetningen med 20 Herefordokser og 20 Charolaisokser utgjør forskjellen i fôrkostnader 14.240 kroner kun på grunn av forskjellen i surfôrkvalitet. Vi må også legge til at denne kvalitetsforskjellen på surfôret ikke er spesielt stor. Ut fra grovfôranalyser ser vi ofte store variasjoner.

 

Hvis vi har et driftsopplegg der vi etter slakting har mulighet for å sette inn nye dyr i bingen umiddelbart, er det aktuelt å beregne lønnsomhet pr tidsenhet for bingene. Slike vurderinger må sees i sammenheng med plassutnyttelsen i fjøset, spesielt i forhold til kalvingstid på kyrne, og fôringsopplegget med ressurstilgang for besetningen, eventuelt markedssituasjonen for kalv der det baseres på innkjøpte dyr. Her tilsvarer forskjellen 1.424 kr pr måned eller 17.088 kr pr år.

 

Vi tar utgangspunkt i et annet driftsopplegg, som er basert på moderat opplegg på Herford-okser. I denne besetningen er målet slakting ved 21 måneders alder og 310 kg slaktevekt, mens øvrige forutsetninger er likt som eksempel 1.

 

Tabell 3:

 

Med denne moderate oppfôringa får oksen på den beste surfôrkvaliteten 1.252 kr i sparte kraftfôrkostnader, 547 kr for større surfôropptak, og i sum 705 kr pr okse i sparte fôrutgifter på grunn av bedre surfôrkvalitet. I besetningen med 40 okseslakt pr år utgjør forskjellen mellom de to alternativene 28.200 kr.

 

Moderate fôringsopplegg gir ytterligere utslag for ulik grovfôrkvalitet. Sammenliknet med eksempel 1 med intensiv fôring av Hereford går det 845 FEm mer i dette opplegget for å produsere et slakt.

 

Planlegging og oppfølging av produksjonen

• Sett mål om slaktevekt og slaktealder før dyret kommer inn i produksjon. Ut fra dette beregnes forventa tilvekst.
• Få oversikt over kvaliteten av grovfôret – ta analyser. Sett opp fôrplaner for de enkelte dyregruppene.
• Beregn hvor mye grovfôr som er innhøsta for innefôringssesongen. Er dette i samsvar med behovet ut fra fôrplanen?
• Mål tilveksten på dyra regelmessig – helst ved hjelp av vekt. Er tilveksten slik som målsettingen? Hvis ikke bør tiltak vurderes – kanskje fôrplanen skal justeres?

Ta gjerne kontakt med Team Storfe i Gilde hvis du ønsker hjelp til fôrplanlegginga!