Genetikken bak hornede/kollede egenskaper og anlegg for nyvler
Utdrag fra artikkel i Hereford World, februar 1997. Oversatt av Per Øivin Sola, Norsk Kjøttfeavlslag
De fleste egenskaper som for eksempel fødselsvekt, avvenningsvekt og reproduksjon styres av mange forskjellige gener. Derimot styres den hornede/kollede egenskap av et genpar. «P»-genet bærer den kollede egenskap, og «p» bærer det hornede gen. Det kollede»P»-genet er fullstendig dominant i forhold til det hornede «p». Alle gen forekommer parvis med et gen fra hver av foreldrene. Et dyr med den genetiske sammensetningen (genotype) PP kalles homozygot kollet. Et dyr med genotypen pp er homozygot hornet. Et dyr med genotypen Pp kalles heterozygot kollet. I dette tilfellet skjuler det kollede «P» det hornede gen «p», eller er dominerende i forhold til det. Dette dyret er fenotypisk (fysisk) kollet, men bærer det hornede genet. Dette skjulte genet kan videreføres til dyrets avkom.
Hvert dyr har altså to slike gener, men bare et av dem videreføres til avkommet. Det er 50% sjanse for at det ene eller det andre genet videreføres. Hvis et dyr er homozygot kollet (PP) eller homozygot hornet (pp) videreføres det samme gen, fordi begge mulige gener er identiske. Denne tanken er videreutviklet i det følgende eksempel hvor to dyr parres og får en kalv. Faren og moren bidrar med hvert sitt gen til kalven. Kalven har derfor to kollede/ hornede gener. Tabell 1 viser alle mulige kombinasjoner av farens og morens hornede/kollede genetikk og derav følgende muligheter for avkommets fysiske og genetiske kjennetegn. Vær oppmerksom på at prosentene kun er nøyaktige ved store avkomsgrupper. Dersom bare noen få kalver er med i forsøket kan tilfeldigheter gi forskjellige resultater. For eksempel hvis en heterozygot okse (Pp) parres med syv homozygote hornede kuer, er det stadig én prosents sjanse for at alle syv kalvene er kollede, og omvent 99% sjanse for at minst en kalv er hornet. Som det fremkommer av artikkelen er det vanskelig å avgjøre om en kalv er homozygot eller heterozygot kollet ved fødsel. Storfekjøttkontrollens medlemmer oppfordres derfor til å gjøre rutinemessig vurderinger av hornstatus ved veiing av 200 dagers vekt. Dersom oksen er heterozygot kollet vil den på dette stadiet som regel ha løse nyvler. Anlegg for nyvler er et annet forhold, som også har noe å gjøre med den hornede/kollede egenskap. Genetikken bak anlegg for nyvler kan forskerne likevel ikke forklare like godt. Dr. Schalles fra Kansas State University er ledende på området og den viktigste kilde til denne artikkelen. Det er mange forskjellige former for nyvler fra meget små «knotter» til hornede fremspring. Forskerne vet ennå ikke hva som forårsaker variasjonen i størrelsen på nyvlene. Foreløpig tror man at nyvler nedarves uavhengig av de hornede/kollede genene, men at det er avhengighet mellom dyrets kjønn og det hornede/ kollede fysiske kjennetegn (fenotypen). For eksempel kan genet for nyvler selvfølgelig være tilstede hos hornet storfe, men det kommer ikke til uttrykk, fordi hornene skjuler nyvlene. Det antas også at homozygot kollet (PP ) storfe aldri viser nyvler. Kun heterozygot kollet (Pp) storfe viser denne egenskapen. For ytteligere å komplisere historien varierer anlegg for nyvler hos heterozygot kollet storfe alt etter dyrets kjønn. Tabell 2 viser de fysiske egenskaper hos dyr med alle kombinasjoner av hornede/kollede gener eller anlegg for nyvler. Anlegg for nyvler benevnes «Sc» og mangel av anlegget «Sn». Heterozygot kollet, homozygot nyvlet storfe har nyvler. Heterozygot kollet, homozygot ikkenyvlet storfe er glatt kollet. Heterozygot kollet, heterozygot nyvlede okser har nyvler, mens heterozygot kollet, heterozygot nyvlede kviger er glatt kollet. Hos heterozygot kollet storfe er genet for nyvler dominant hos okser og recessivt hos hunndyr.
Tabell 1. Hornede/kollede muligheter hos avkommet ved alle mulige kombinasjoner hos foreldrene.
Tabell 2. Genotyper og derav fenotyper for arvelighet av nyvler.
