Norsk Charolais
Charolais er blant verdens eldste kjøttferaser og har vært kjent siden år 878. Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Du kan lese mer om opprinnelse, utvikling og vekst for rasen i Norge og brosjyren til Norsk Charolais under.
Charolais er blant verdens eldste kjøttferaser, det er funnet stamtavler for rasen som 
er datert helt tilbake i år 878. Rasen har sitt navn fra byen Charolles som ligger i den sentrale delen av Frankrike. I dette området ble rasen avlet frem som trekkdyr, hvilket har resultert i at rasen er storvokst og svært muskelsatt, spesielt i rygg og lår. Til Norge kom de første dyrene tidlig på 60-tallet. Rasens kjøttproduksjonsegenskaper og gode gemytt har gjort den svært populær blant norske ammekuprodusenter. Charolais er i dag en av de dominerende kjøttferasene i Norge, som i Frankrike.
er datert helt tilbake i år 878. Rasen har sitt navn fra byen Charolles som ligger i den sentrale delen av Frankrike. I dette området ble rasen avlet frem som trekkdyr, hvilket har resultert i at rasen er storvokst og svært muskelsatt, spesielt i rygg og lår. Til Norge kom de første dyrene tidlig på 60-tallet. Rasens kjøttproduksjonsegenskaper og gode gemytt har gjort den svært populær blant norske ammekuprodusenter. Charolais er i dag en av de dominerende kjøttferasene i Norge, som i Frankrike. Ny avlsplan for Norsk Charolais (NCH)
Opprettelsen av Norsk Charolais (NCH) markerer starten på det nasjonale norske avlsarbeidet på rasen. Gjennom målrettet avlsarbeid og bevisst tilpasning til våre egne produksjonsforhold har NCH ”fornorsket” den originale franske Charolais. I tillegg til avl på egen populasjon er det importert blodlinjer fra Canada, Sverige og Danmark som et ledd i denne tilpasningen. I 2002 ble den nye reviderte avlsplanen vedtatt med følgende målsetning;
*Charolais skal forbli beste rase på tilvekst fra fødsel til slakt (nettotilvekst)
*Norsk Charolais skal møte fremtiden ved å fokusere på kostnadssiden i produksjonen bla. gjennom seleksjon på fôrutnytting (avvenningsvekter og testresultater)
*Funksjonalitet settes i høysetet (kalvingsproblematikk, fruktbarhet, lynne og funksjonelt eksteriør)
*Langsiktig målsetning om en kollet rase (uten negative konsekvenser for produksjonsegenskapene)
Konkurrerer i toppen på alle egenskaper
Litt ubeskjedent kan en si at det som har gjort Charolais populær både i reinavls- og krysningsbesetninger er at rasen hevder seg i toppen på de egenskapene som er viktig for bonden. Mange raselag benytter utenlandske tall for å fremheve fordelene med sin rase. Med teststasjonen på Staur kan Norsk Charolais dokumentere Charolais-rasens allsidighet under norske forhold. I tillegg viser rasens vekst de siste årene at den norske reinavls- og krysningsbonden har fått mer igjen ved å øke innslaget av Charolais i sin besetning.
Fremtidens kulturlandskapspleier
Selve ammekuproduksjonen er ekstensiv, da det meste av årsfôret til kua på energib
ases tas opp på sommerbeitene mens kua går med kalv. Storfe er generelt lite selektive i sitt plantevalg, de tar til seg både gras og uønsket vegetasjon som busker og kratt. Charolais er i tillegg utpregede flokkdyr. De kan holde store områder i hevd i løpet av en beitesesong og på den måten bidra til å holde kulturlandskapet åpent, en ressurs som har liten alternativ verdi for menneskene som føde. I motsetning til mat, kan kulturlandskap ikke importeres. På den måten er kulturlandskap og aktivt landbruk uløselig knyttet sammen. Med Charolais-rasens egenskaper kan en opprettholde en god økonomisk avkastning også under mer ekstensive produksjonsforhold.
ases tas opp på sommerbeitene mens kua går med kalv. Storfe er generelt lite selektive i sitt plantevalg, de tar til seg både gras og uønsket vegetasjon som busker og kratt. Charolais er i tillegg utpregede flokkdyr. De kan holde store områder i hevd i løpet av en beitesesong og på den måten bidra til å holde kulturlandskapet åpent, en ressurs som har liten alternativ verdi for menneskene som føde. I motsetning til mat, kan kulturlandskap ikke importeres. På den måten er kulturlandskap og aktivt landbruk uløselig knyttet sammen. Med Charolais-rasens egenskaper kan en opprettholde en god økonomisk avkastning også under mer ekstensive produksjonsforhold. Når økonomien teller mest
I dag når produksjonsforutsetningene forandres er det viktigere enn noen gang med et godt dyremateriale. Fremtidens bruksbesetninger kommer til å øke i størrelse, dekningsbidraget pr. ku blir viktigere og kvalitetskravene øker. Vår rase har vist at den passer godt inn i ulike krysningssystem, i rasjonelle oppfôringsmodeller fra avvenning til slakt, og at den gir optimale økonomiske forutsetninger under norske produksjonsforhold. Med ny avlsplan slår raselagets medlemmer fast at rasens unike produksjonsegenskaper og funksjonelle eksteriør skal videreforedles. Produksjonsøkonomien settes i sentrum når Norsk Charolais velger ut avlsdyrene som skal bli foreldre til neste generasjon.
Ved å klikke på mediarelasjonen under kan du få mer informasjon om rasen ved å lese NCHs brosjyre. Den kan du også få tilsendt ved å henvende deg til oss.
