Vellykket kjøttfedag på Berkåk!
Offensiv satsing på kjøttproduksjon
Etter vel 20 år med overproduksjon av de fleste jordbruksprodukter er det nå en underdekning på flere produkter. Derfor har Rennebu kommune i år satt fokus på hvordan en kan få flere gårdbrukere til å satse på kjøttproduksjon.
Det er behov for å fokusere på mulighetene innenfor produksjonen av storfe- og lammekjøtt i Rennebu. Dette ønsker kommunen å se nærmere på. I samarbeid med lokale og regionale aktører er det i 2008 blitt iverksatt et arbeid for å bygge opp omkring produksjon på kjøtt i kommunen. Dette er viktig, ikke bare for landbruket, men også for næringslivet for øvrig. Målet for satsingen blir er økt kjøttproduksjon basert på grovfor og økt yrkesstolthet.
Kommunen har lagt opp til en møteserie med hovedvekt på praktisk og relevant informasjon for alle aktuelle typer grovforbasert kjøttproduksjon, og første møte ble holdt sist i januar. Over 40 deltagere fra Rennebu og nabokommuner møtte, og det ble en interessant dag med mye matnyttig informasjon.
Tar var på kulturlandskapet
Brit Eldrid Barstad, fylkesagronom i husdyrfag, kunne fortelle at Rennebu har i dag forholdvis liten andel kjøttproduksjon. Det er 100 ammekyr (kjøttproduksjon) og 1.460 melkeproduserende kyr. Til sammenligning er det i Midtre Gauldal 558 ammekyr og 2.305 mellkekyr.
De som slutter med melk har lett for å brakklegge gården. Da er ammekyr et meget godt alternativ. Kulturlandskap og beitebruk vektlegges stadig sterkere, og i denne forbindelse er også ammekyr et godt alternativ.
— Målet er at Trøndelag skal utvikles til å bli den ledende regionen i Norge på produksjon av kjøtt, sa Brit Eldrid Barstad.
Bærekraftig bygdesamfunn
Fylkesagronom Per Olav Skjølberg kom i sitt foredrag inn på at gårdsbruk med attåtnæring vil være en viktig bidragsyter til et bærekraftig bygdesamfunn i fremtiden.
Skjølberg kom også inn på at mange av driftsbygningene er fra 70- og 80-tallet. I Sør-Trøndelag er det derfor et årlig investeringsbehov på 200 mill kr, mens de årlige bruttoinvesteringer bare er på 100 mill kr. Han stilte dermed et stort spørsmålstegn om tilstanden til driftsbygningene som ble levert over til neste generasjon.
Limousin Unik
Kjøttfeprodusent Odd Arne Hoel, snakket om sin erfaring med omlegging til ammekyr. Daglig leder i Limousin Unik,Jan Otto Veiseth, fortalte om bl.a. økt lønnsomhet ved aktiv produktutvikling og tilpasning til markedet. Eksempler viste at det er mulig med en betydelig merpris til produsent ved produksjon av kvalitetsslakt.
Tilskuddsordninger
Fagkonsulent ved LMT i Rennebu, Randi Stolpnes, orienterte om tilskuddsordninger for kjøttproduksjon.
Når det gjelder produksjonstilskudd til husdyr, likestilles melkeku og ammeku - kr 3.120 for de 16 første. Driftstilskuddet er derimot forskjellig. For melkeproduksjon får du kr 59.800 pr ku (5 kyr eller mer), mens for spesialisert kjøttfeproduksjon får du kr 1.420 pr ku (min 6 kyr). Som eksempel tok hun at 18 melkekyr mot 18 ammekyr gir kr 34.240 i forskjell. En må dermed ha 42 ammekyr for å få like mye i driftstilskudd – maks kr 71.000.
En kan få hjelp til investeringer gjennom bygdeutvikllingsmidler med tilskudd på 20% - maks kr 500.000. Med landbrukslån kan få rentestøtte, og rentestøtteprosenten i 2008 er 2,4%.
Positive reaksjoner
Deltagerne på møtet hadde mange positive reaksjoner på møtet. Mange går i hverdagen for seg selv, og ga uttrykk for at det er viktig å møtes for å skape felles optimisme. Landbrukskontoret i Rennebu oppfordrer de som har spørsmål om temaet til å stikke innom. Landbruksforvaltningen og innovasjon norges regionkontor kan være behjelpelig med planlegging og finansiering.
Neste møte vil ta for seg: Avl, Foring, og Helse. Dette møtet er planlagt den 29.april
