Avlsverdiene for kjøttfe er såkalte BLUP-verdier og beregnes etter en såkalt dyremodell. Ved å bruke denne metoden utnyttes alle innrapporterte opplysninger fra slektninger av dyret i tillegg til alt som er rapportert på dyret selv, inn i beregningen for å prøve å beskrive dyrets arveanlegg for egenskapen.
Avlsverdier for tilvekst, slakteegeskaper og moregenskaper (døtres evne til å avvenne en tung kalv)
For tilvekst og slakteegenskapene tas kun opplysningene fra et dyr som er minst 75 % av en av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin eller Simmental. Ser man på dyra som er minst 75 % renrasede så kreves det at minst 75 % av dyra i besetning-årsklassen har registrert egenskapen for at opplysningene fra besetning-årsklassen tas med i avlsverdiberegningene. Dette er gjort for at man ikke skal få problemer med systematiske effekter av at bare noen spesielt utvalgte dyr i besetningen er veid.
I modellen for avlsverdiberegninger tas følgende inn:
Fødselsvekt:
• Fast effekt av måned, besetning-år, tvilling, kjønn-rase, regresjon av alder innen kjønn-rase, alder på fostermor, og embryo-overføring
• Tilfeldig genetisk effekt av dyr.
200-dagersvekt:
• Fast effekt av måned, besetning-år, tvilling, kjønn-rase, regresjon av alder innen kjønn-rase, alder på fostermor, embryo-overføring, og kjønn-rase-målemetode
• Tilfeldig effekt ikke-genetisk effekt av fostermor (permanent mormiljø), tilfeldig genetisk effekt av mor og dyr.
365-dagersvekt:
• Fast effekt av måned, besetning-år, tvilling, kjønn-rase, regresjon av alder innen kjønn-rase, alder på fostermor, embryo-overføring, og kjønn-rase-målemetode
• Tilfeldig genetisk effekt av dyr.
Slakteegenskaper:
• Fast effekt av måned, besetning-år, tvilling, rase, alder på fostermor
• Tilfeldig genetisk effekt av dyr.
Avlsverdiene beregnes i to analyser. I den første analysen hvor fødselsvekt og 200-dagersvekt inngår, beregnes avlsverdiene for fødselsvekt, 200-dagersvekt og morevne på 200-dagersvekt. I den andre analysen, hvor 200-dagersvekt, 365-dagersvekt og slakteegenskapene inngår, beregnes avlsverdier for 365-dagersvekt, slaktevekt, slakteklasse, og fettgruppe (200-dagersvekt opptrer her kun som hjelpeegenskap på bakgrunn av den genetiske sammenhengen til 365-dagersvekt og slaktevekt).
Avlsverdier for kalving-/fødselssegenskapene
For kalvings/fødsels egenskapene tas det med informasjon i fra alle dyr (også dyr som er mindre enn 75 % renrasede), hvor summen av raseandelene for rasene NRF, Angus, Charolais, Hereford, Limousine og Simmental er 1.0. Dyr kan ikke ha raseandeler i fra andre raser eller ha ukjente raseandeler. Informasjonen hentes både fra Kukontrollen og Storfekjøtkontrollen. Opplysninger fra kalver som er resultatet av embryooverføring, eller som er født som tvilling/trilling tas ikke med. Informasjon fra dødføde kalver, som har registrert kalvingsforløp eller fødselsvekt, tas med (dersom kalven dør som følge av kalvingsvansker er det veldig viktig informasjon). Kun registreringer i besetning-årsklasser med minst 3 kviger med registrert kalvingsforløp tas med.
Modellene for avlsverdiberegningene
Det kjøres to separate analyser. I den første analysen hvor data på kalvingsforløp der mordyret er førstegangskalver analyseres sammen med data på fødselsvekter, beregnes avlsverdier for fødselsforløp når mor er førstegangskalver, samt kalvingsevne som førstegangskalver. I den andre analysen, hvor data på kalvingsforløp hvor mordyret har kalvet tidligere analyseres sammen med data på fødselsvekter beregnes avlsverdier for fødselsevne når mordyret er ku. I begge analysene opptrer informasjonen om fødselsvektene som en hjelpeegenskap i beregningen av avlsverdiene for kalvingsevne og fødselsforløp, pga den genetiske sammenhengen mellom fødselsvekt og kalvingsvansker.
Kalvingsforløp når mor er kvige
• Faste effekter av besetning-år kalvingsmåned, kjønn, fast regresjon av mors alder innen kjønnet til kalven, samt fast regresjon av heterozygotigraden til kalven for hver mulig rasekombinasjon.
• Tilfeldig genetisk effekt av mor og dyr.
Kalvingsforløp når mor er ku
• Fast effekt av besetning-år, kalvingsmåned, kjønn, kalvingsnummer til mordyret, samt fast regresjon av heterozygotigraden til dyret.
• Tilfeldig genetisk effekt av dyr.
Heterozygotigrad = pfa × pmb + pfb × pma, hvor pfa og pfb er andelen gener fra henholdsiv rase a og b hos far til kalven, og pma og pmb er andelen gener fra henholdsiv rase a og b hos mordyret til kalven, beregnes for alle de aktuelle rasekombinasjonene.
Hvor mye er avlsverdien til å stole på?
En avlsverdi er ikke mye verdt hvis den ikke sier noe om hvor gode gener et dyr har for en egenskap. Sikkerheten til en avlsverdi måles på en skala fra 0 til 1. En avlsverdi med sikkerhet på 0 er kun et tilfeldig tall, og sier ingenting om gene til dyret for egenskapen. En avlsverdi med en sikkerhet på 1,0, der i mot, forteller fullt ut hvordan dyret genetisk sett er for egenskapen. Avlsverdi med en sikkerhet på under 0,20 blir ikke publisert.
For avlsverdier som publiseres vil det stå informasjon om hvor mye avlsverdien er til å stole på. Dette angis med null til tre stjerner. En avlsverdi med tre stjerner har oppnådd så høy sikkerhet som det er mulig å få til ut fra dagens forhold for norsk kjøttfe.
Her er en beskrivelse av hva de ulike stjernene betyr:
|
***
|
God sikkerhet |
| ** |
God sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom |
| * |
Moderat sikkerhet |
| Ingen stjerne |
Dårlig sikkerhet |
| Ingen avlsverdi |
For lav sikkerhet til å publiseres |
Det er fullt mulig å oppnå flere stjerner bak avlsverdiene til et dyr til neste avlsverdiberegning ved at det kommer inn mer informasjon på dyret selv eller på slektninger av dyret.
Tabellen viser hva antall stjerner i sikkerhet betyr for de ulike egenskapene:
| Fødselsforløp, kvige |
0,20 |
0,35 |
0,63 |
0,71 |
| Fødselforløp, ku |
0,20 |
0,29 |
0,46 |
0,60 |
| Vekstegenskaper, vekt v/0 dagers alder |
0,20 |
0,66 |
0,79 |
0,83 |
| Vekstegenskaper, vekt v/200 dagers alder |
0,20 |
0,40 |
0,63 |
0,70 |
| Vekstegenskaper, vekt v/365 dagers alder |
0,20 |
0,55 |
0,71 |
0,74 |
| Slaktevekt |
0,20 |
0,40 |
0,65 |
0,73 |
| Slakteklasse |
0,20 |
0,39 |
0,52 |
0,66 |
| Fettgruppe |
0,20 |
0,36 |
0,48 |
0,61 |
| Moregenskaper, kalvingevne |
0,20 |
0,35 |
0,56 |
0,60 |
| Moregenskaper, vekt v/200 dagers alder |
0,20 |
0,37 |
0,56 |
0,69 |
Siden okser det importeres sæd av som oftest ikke har andre slektninger i Norge med informasjon om ulike egenskaper, vil avlsverdien deres kunne endre seg en god del når de får informasjon i fra avkom. Dette gjelder også deres sønner og døtre. For disse dyra er det derfor stilt krav om antall registreringer på døtre/halvsøstre for å få publisert avlsverdier på begge moregenskapene.
Krav til informasjon for å få publisert avlsverdi på "moregenskaper, vekt ved 200-dagers alder" for importokser og deres avkom:
| Importokser |
Antall døtre med kalver med godkjent 200dagersvekt > 10 |
| Sønner etter importokser |
Antall døtre med kalver med godkjent 200-dagersvekt + antall paternale halvsøstre med kalver med godkjent 200-dagersvekt >10 |
| Døtre etter importokser |
Antall paternale halvsøstre med kalver med godkjent 200-dagersvekt (inkludert datteren selv) > 10 |
Krav til informasjon for å få publisert avlsverdi på "Moregenskaper, kalvingsevne" for importokser og deres avkom:
| Importokser |
Antall døtre med informasjon om kalvingsforløp på den første kalvingen > 10 |
| Sønner etter importokser |
Antall døtre med informasjon om kalvingsforløp på den første kalvingen + antall døtre med informasjon om fødselsvekt på kalv + antall paternale halvesøstre med informasjon om kalvingsforløp på den første kalvingen + antall paternale halvsøstre med fødselsvekt på kalv >10 |
| Døtre etter importokser |
Antall paternale halvesøstre med informasjon om kalvingsforløp på den første kalvingen + antall paternale halvsøstre med fødselsvekt på kalv >10 |