Enkeltdyrs avlsverdier beregnet i november 2009 skilte seg vesentlig fra de som hadde vært publisert tidligere. Hovedgrunnene til dette er bedre beregningsmetoder og endrede krav til data. Disse endringene var de første resultatene av et større prosjekt med å forbedre avlsarbeidet på kjøttfe, som startet våren 2008 ( i forbindelse med NFR-prosjektet "Mer og bedre biff". I første omgang var det egenskapene som til da inngikk i avlsverdiberegning som ble revidert.

Redusert antall avlsverdier
På grunn av for lite data lot det seg ikke gjøre å beregne fornuftige avlsverdier for morevne på fødsels- og 365-dagersvekt. Disse egenskapene utgikk derfor fra avlsverdiberegningene. Som en konsekvens av dette falt også samleindeksen ”samlet 365” bort.

Større endringer i avlsverdiene
Når man sammenligner avlsverdiene som ble publisert i november 2009 med de som ble publisert i april 2009, så ville man se at endringene var større enn det man er vant med mellom to påfølgende avlsverdiberegninger, også på eldre dyr som har godt med data. Dette kommer av følgende årsaker:
1. Fødsels-, 200- og 365-dagersvekt:
Det stilles nå krav om at i hver besetning må minst 75 % av kalvene i en årsklasse (som er minst 75 % av en rase) ha registrert egenskapen for at vektene til denne besetning-årsklassen godkjennes til bruk i avlsverdierberegningene. 
Dyr som er minst 75 % renrasede, men som ikke har "godkjente" vekter for en egenskap, får beregnet avlsverdier for egenskapen ut i fra informasjon fra foreldre, søsken og slektninger, samt andre godkjente vektregistreringer. Dette vil spesielt påvirke avlsverdiene til dyr i besetning-årsklasser hvor mindre enn 75 % av kalvene har registrert de ulike vektene, slik at vektene ikke lenger inngår i avlsverdiberegningene..
2. Nye beregningsmetoder
a) Innføring av årseffekt 
Da avlsverdiene ble utviklet i år 2000 var Storfekjøttkontrollen relativt ung, og det var få registreringer per år. Man kunne derfor på den tiden kun korrigere for èn effekt av besetningsmiljøet, og ikke for variasjon i besetningsmiljøet mellom år. Slik variasjon kan f.eks. skyldes variasjon i fôrkvalitet mellom år eller endringer i driften (f.eks. bygging av nytt fjøs). I beregningen av de nye avlsverdiene korrigeres det for variasjoner i besetningsmiljøet og år.
b) Bruk av ukorrigerte vekter 
Før ble avlsverdiene beregnet ut fra korrigerte vekter. Avlsverdiene blir heretter beregnet ut fra ukorrigerte vekter, og faktorene som det korrigeres for i de korrigerte vektene er tatt direkte inn i beregningene 
c) Endring i standardiseringsgrunnlaget 
Avlsverdiene som publiseres er standardisert til å ha et middel på 100 og et standardavvik (en spredning) på 10. Avlsverdiene standardiseres på bakgrunn av fordelingen av avlsverdiene til dyr født f.o.m. året før og 4 år bakover i tid. Dette er uendret i fra tideligere beregninger av avlsverdier. Det nye fra november 2009 er at det er endret litt på hvilke dyr som inngår i standardiseringsgrunnlaget. Dette kunne oppleves som en generell nivåendring på avlsverdiene for alle dyra i rasen (for noen egenskaper og raser vil avlsverdiene generelt kunne øke litt mens for andre minsker litt).

Stjerner – sikkerheten til avlsverdien
Antall stjerner forteller hvor bra sikkerheten på avlsverdien er, sett i forhold til hva man kan forvente for norsk kjøttfe. Noen vil også oppleve at de ikke får publisert noen avlsverdi, fordi sikkerheten på avlsverdien er under 0,20 (dvs. mindre enn 20 prosents sikkerhet).
For tilvekstegenskapene vil et ungdyr som har registrert egenskapen vanligvis oppnå minst én stjerne, og opp til to stjerner dersom det fins godt med tilleggsinformasjon om egenskapen fra foreldre og søsken. En tostjerners avlsverdi er altså svært bra på tilvekstegenskapene for ungdyr!
Tre stjerner på tilvekstegenskaper skal stort sett kun oppnås av dyr som har informasjon om egenskapen fra avkom. Hvor stor avkomsgruppen må være avhenger av hvor mye informasjon dyret har om egenskapen ellers.
For slaktevekt, som har sterk sammenheng med årsvekt, så vil et ungdyr som har registrert årsvekt stort sett oppnå avlsverdier med en sikkerhet på én stjerne, men opp til to stjerner hvis det fins mye informasjon om slakte- og/eller årsvekt fra foreldre og halvsøsken. Tre stjerner skal primært kunne oppnås for dyr med informasjon om års- og slaktevekt i fra avkom.
Slakteklasse og fettgruppe har liten sammenheng med tilvekstegenskapene, og for levende dyr baserer avlsverdiene for disse egenskapene seg i all vesentlighet på informasjon i fra halvsøsken og avkom. Avlsverdien for ungdyr vil stort sett være relativt usikre og de vil derfor ikke få stjerner. Fedre med slakteinformsjon fra avkom vil i større grad oppnå sikrere avlsverdier og stjerner.
Publiserte avlsverdier med dårlig sikkerhet oppnår ingen stjerner.

Manglende avlsverdi
Avlsverdier med en sikkerhet på under 0,20 publiseres ikke. Dette medfører at enkelte dyr som tidligere fikk publisert svært usikre avlsverdier, kun basert på at det hadde registrert fødselsvekt, ikke fikk publisert avlsverdier lenger.