Staur fenotypeteststasjon for kjøttfe sto ferdig i 1998 og ligger på Staur Gård i Stange Vestbygd.

Staur gård
Staur gård ligger i et område som tilhører noe av den eldste og beste kulturjorda i landet. Gården ble kjøpt opp av Statens Kornforretnings i 1960 og har siden da utviklet seg fra å være en forsøksgård til å bli en kombinert landbrukseiendom og et kurs- og konferansesenter. Etter diverse omorganiseringer i landbrukets forvaltningssystemer ble eierskapet overdratt til Landbruks- og matdepartementet i 2001. På Staur drives det forsøk i regi av Graminor og det er seminstasjon for sau i regi av Norsk Sau og Geit på gården. Staur har et areal på 1000 dekar. Av dette er 840 dekar fulldyrket, resten er strandbeite, park, hage, gårdstun og veier.
Her kan du lese mer om Staur Gård.

Samarbeidsprosjekt
Da teststasjonen for kjøttfe på Staur ble bygd, var dette resultatet av et skikkelig samarbeidsprosjekt mellom organisasjonene TYR, GENO og Nortura.
Nortura bevilget penger til bygging av stasjonen (6,7 millioner kroner), GENO bidro med byggeklar tomt og står i tillegg for den daglige drift, mens TYR har det faglige ansvaret for avlsarbeidet som drives på stasjonen. Gjennom avtale om leie av tomt og kjøp av fôr og tjenester er også Staur Gård med i samarbeidet. Teststasjonen ble åpnet 27. august 1998.

Teststasjonen
Teststasjonen er et uisolert fjøs (kaldfjøs) med plass til åtti okser fordelt på åtte binger (fire av bingene har plass til tolv okser hver, mens de resterende fire har plass til åtte okser hver). Det er et såkalt tallefjøs med halmtalle i hvilearealet og med en trapp opp til etearealet som har betonggulv som skrapes for møkk hver dag. Det strøs med halm to til tre dager i uka i hvilearealet. Skrapearealet i eteområdet kan gjøres om til drivgangsystem bort til behandlingsboksen i enden av fjøset eller til syke- og behandlingsbingen. Teststasjonen har også egen garderobe- og kontoravdeling, samt en gangbru over bingene som tjener som både besøksvei og "fluktmulighet" for røkter. Bygningens ytre utforming er gjort med utgangspunkt i de eksisterende driftsbygg på Staur. Teststasjonen blir dermed en del av et samlet og enhetlig bygningsmiljø.

Sommeren 2003 ble stasjonen bygd ut i bredderetning. Kapasiteten ble da utvidet fra seksti til åtti okser. Videre ble det gjort en del forbedringer av eksisterende bygg, samt gjort plass til syke- og behandlingsbinger. Sommeren 2004 ble det bygd to plansiloer på stasjonen. Med dette ble rundballer som fôr i testen erstattet med plansilo. Årsaken til dette var for å få mer stabil og forutsigbar kvalitet på fôret som ble benyttet i testen.
I perioden 2009-2012 gjennomgår stasjonen en større oppgradering med automatisering av utfôringen, oppgradering av registreringsutstyret, oppgradering av innredningen, etablering av fluktruter for røkter, porter bak kraftfôrautomatene, inngjerding av stasjonen og forhåpentligvis bygging av en tredje plansilo. Alt dette for å bedre kvaliteten på testen for videre å oppnå en større avlsmessig framgang.

Registreringssystem
Oksene på stasjonen får tildelt fôr i fôrstasjoner hvor det er mulig å registrere fôropptak og dyrets vekt. Fram til 2010 ble det benyttet utstyr fra det Nederlandske firmaet Hoko Farm. Under oppgraderingen av stasjonen i 2010 ble det byttet leverandør av utstyret til norske BioControl.
Hver okse har en såkalt transponder (liten databrikke) i øret. Hver gang oksen besøker kraftfôrstasjonen får den tildelt den mengde kraftfôr han skal ha ut fra dens rase og alder. Det blir også registrert oksens vekt hver gang den besøker stasjonen og får tildelt kraftfôr. I grovfôrstasjonen blir det registrert hvilken okse som befant seg i stasjonen, hvor mange kilo og gram silo som var i fôrstasjonen før besøket og hvor mange kilo og gram silo som var i fôrstasjonen da den forlot stasjonen.
Det blir tatt fôranalyse av grovfôret som tildeles i testen.
Ut fra dette er det mulig å beregne hvor mange fôrenheter grovfôr og kraftfôr oksen har spist og hvor mye den har lagt på seg av disse fôrenhetene. I løpet av testen blir det derfor beregnet oksens gjennomsnittlige daglige tilvekst, gjennomsnittlig daglig grovfôropptak i antall fôrenheter og antall fôrenheter per kilo tilvekst.

Det er lagt vekt på å benytte et system som ikke er låst til ett bestemt grovfôrslag. Systemet kan benyttes til både silo og høy i kutta form. Fullfôr kan også benyttes om dette skulle bli aktuelt. Automatene registrerer tidspunkt for når dyret var i stasjonen og lengde på oppholdet. Alle opplysninger blir overført til en registreringsenhet på kontoret. og videre overført til den lokale datamaskinen. Hver natt blir alle opplysningene fra sist døgn overført til den nasjonale databasen for kjøttfe i Norge, Storfekjøttkontrollen. Her blir opplysningene koblet opp mot hvert enkelt dyrs identitet i databasen. Med dette kan vi se på hvordan dyret selv og dets slektninger som har stått på stasjonen har prestert for de samme egenskapene. Dette er nyttig for avlsarbeidet siden det er arvelige egenskaper vi holder på med. På sikt planlegges det å beregne avlsverdier for egenskapene som inngår i fenotypetesten.

Utfôringssystem
For at alle okser uavhengig rang skal ha lik tilgang til ønsket fôr når de måtte ønske uten frykt for å bli jaget vekk av mer dominante dyr, er det investert i et automatisert utfôringsanlegg. Dette anlegget fôrer ut grovfôr til faste tider hver dag og flere ganger daglig. Utfôringsanlegget er en TKS K2 Feed Robot med matebord. Når utfôringsvognen blir tom, går vogna til matebordet for å fylle seg opp igjen.
Det automatiserte utfôringsanlegget sørger for at det kommer nytt fôr i fôrstasjonene flere ganger i døgnet.