Hereford - fordi norsk jordbruks eksistensberettigelse i stor grad bygger på utnyttelse av landets egne primærressurser, som kan videreforedles til mat av høy kvalitet.

Hvorfor Herford?
Fordi det er god økonomi
- å utnytte marginale beiteområder,
- å ha dyr som kalver lett og får en livskraftig kalv med stor tilvekstevne,
- å ha rolige letthåndterlige dyr,
- å bruke en herefordokse som i kryssningssammenheng gir nøysomme mordyr eller slaktedyr med stor kryssningsfrodighet.

Og fordi
Hereford allerede oppfyller det økende kravet om bedre spisekvalitet på storfekjøtt!

Opprinnelse
Hereford har sin opprinnelse i England, fra grevskapet Herefordshire, nær grensa mot Wales. Allerede på 1600-tallet ble disse traktene berømmet for sine fine kjøttdyr. På slutten av 1700-tallet ble avlsarbeidet intensivert, og i 1846 ble den første stamboka opprettet.
Stamboka er lukket; begge foreldre må være opptatt i den hvis avkommet skal registreres som renraset.
Man kan aldri krysse seg fram til ren Hereford.

Herefordkveget har helt karakteristiske fargetegninger. Kroppens grunnfarge er dyp rød, - som jorda der den stammer fra.
Hodet med hals, doglapp, bryst og buk er helt hvitt, samt nakkestripe, haledusk og nedre del av beina.
Det finnes både hornet og kollet Hereford.
Herefords er i dag en av verdens mest utbredte kjøttferaser. Over hele verden, i mer enn 50 forskjellige land influerer den biffproduksjonen, ikke minst på grunn av dens fantastiske tilpassningsevne til forskjellige klimatiske og produksjonsmessige forhold.

Til Norge kom de første Herefords i 1948- 52.
Ole Sandberg på Hamar var den første i Skandinavia som importerte herefords. De kom fra England. Han solgte siden dyr til Sverige, og de dannet grunnlaget for den svenske populasjonen.
Det var imidlertid først på slutten av 70.-tallet at interessen for rasen fikk dyretallet til å øke vesentlig. I dag er den blant de ledende av kjøttferasene i Norge, både når det gjeller renrasede dyr og krysninger.

Norsk Herefordforening
hadde sitt første årsmøte i 1983.
Foreningen har alltid hatt en aktiv og entusiastisk medlemsmasse!
Mye og viktig avlsarbeide er blitt nedlagt av medlemmene. Pionerarbeidet med private midler for å få nye gener til Norge fra i første omgang England, siden Danmark, Sverige og Finland, Amerika, Canada og New Zealand har vært grunnleggende for det gode avlsarbeidet som drives i dag.. Det, og den økende mengden inseminering i avlsbesetningene, har gitt oss dyr som er fult på høyde med andre lands besetninger. Storfekjøttkontroll og testing av de beste ungoksene er viktige hjelpemidler til en god populasjon.

Familietreffene har alltid vært av sommerens høydepunkter.
Fjøsløsninger drøftes og gode vennskap knyttes via dyra.

Hereford er rasen for hele familien. Den er kjent og høyt skattet for sitt rolige, vennlige lynne, og når den dertil smaker godt…!

Hereford, saken er biff!

Det er ikke så ille å bli spist hvis man har hatt et godt liv og får en human død!

Velg Hereford fordi
grunnlaget for en rentabel sjølrekrutterende kjøttproduksjon er gode, nøysomme hunndyr som årvisst produserer livskraftige kalver med anlegg for stor vekstevne og god slaktekvalitet. 



Som ei lykke i livet
Mel: " Gudskjelovkvelden" av Kr. Hauger.

1
I høstblaute nogarden krøttera står,
de gomler på halmen og lengter mot vår,
for oksen er tatt fra og kalvene inne,
det er ikke håp om et grasstrå å finne.
"Så nitriste greier, du Elvira mi!"
Men hu snuser kjælen mot halsgropa di.
Det er som ei lykke i livet å kalle:
Nytt liv er begynt, det er kalv i dem alle!

Og tar du deg tid til ei ørlita kvile, så undres du kanskje hvor høgt vi skal stile.
Er hverdagen god, så blir helga en fest, så sender du kanskje en okse til test!
En buskap med hereford gir arbeid og glede.
Velsignet din gjerning! Vær trofast til stede!

2
Når stjernene blekner og himlen er klar,
- det er kaldt nok om våren om bakken er bar, -
da går du til fjøset mens bygda di blunder,
der står hu Elvira, snart skjer det et under!
"Å, nei for en kalv, for en kvigekalv, du!
Ja, sannelig er du mi grommeste ku!"
Det er som ei lykke i livet å kalle,
Å føle slik andakt blant kumøkk og talle!

Og tar du.. osv.

3
Du går over engene, sol i ditt hår,
Sol over flokken som beitende går.
Se dagen er ny, det er deilig å leve,
Åkrene grønnes, hva mer kan du kreve?
Drøm rik på din stubbe, - men her lukter ku!
"Elvira, Elvira, du vekket meg, du!
Det er som ei lykke i livet å vite:
Elvira er drektig, med okse- Elite!

Og tar du …
4
Elvira i ringen for dommerens blikk:
For spiss over krysset, var dommen hun fikk.
Men kalven er super, den beste i klassen,
Den skiller seg absolutt ut i fra massen!
"Elvira, Elvira, mi kjæreste ku, du avler da godt, så på deg har jeg tru!"
Det er som ei lykke i livet å kalle,
Å elske ei ku som er sist av dem alle

Og tar …

5
Når silo og låve er fulle av for,
og halmstakken strutter, umåtelig stor,
når kuflokken beiter av raigras på jordet,
da trivs jeg som bonde, ja, ta meg på ordet.
"Men Elvira, Elvira, hva finner du på,
Du er da vel slett ikke brunstig att nå?"
Da er det ei lykke i livet å kjenne
at kalven beveger seg inne i henne!

Og tar du ..osv

Godmodige, hardføre, rolige dyr,
Vi trives med hereford, det er det det betyr!
Når kalven er liten, vi vet i det fjerne
den henges på kroken med påstemplet stjerne.
Men okser en klør mellom øra som små,
dem liker man ikke å tenke sånn på.
Da er det ei lykke i livet å skrive
Ei stamtavle ut og gi oksen sin LIVET!

Og tar du deg tid til ei ørlita kvile,
så undres du kanskje:" Hvor høgt skal jeg stile?"
Er hverdagen god, så blir helga en fest,
Så sender du kanskje en okse til test!
En buskap med hereford gir arbeid og glede,
Velsigner din gjerning, vær trofast tilstede!


Unni Mork Rindal.