TYR arbeider aktivt for å bedre rammevilkårene for ammekua i Norge.
Dette arbeidet skjer gjennom påvirkning lokalt og sentralt mot myndigheter, faglag, næringsaktører og andre rammegivere.

I TYR koordineres denne aktiviteten i et eget styreoppnevnt Økonomiutvalg. Hvert år utarbeider Økonomiutvalget og TYR et eget "Kravdokument" som benyttes i forbindelse med påvirkning mot jordbruksforhandlingene. Dokumentet som blir benyttet foran forhandlingene 2012-2013 kan du få ved å ta kontakt med Daglig leder i TYR, Oddbjørn Flataker (tlf 909 30 883). En kort sammenfatning kan du lese nederst på denne siden, under "TYRs forslag til tiltak".

Sammenlikner man med Jordbruksavtalen fra 10 år tilbake, har en besetning med 20 ammekyr nå fått mulighet til å hente ut 23 400 kroner mer i ulike beitetilskudd, 30 735 kroner mer i produksjonstilskudd og 46 800 kroner mer i driftstilskudd (driftstilskuddet var ikke innført i år 2000). Til sammen gir dette 101 035 kroner, eller 5 050 kroner per ku. Med TYRs påvirkning er det med andre ord oppnådd mye i jordbruksavtalesammenheng, men ikke nok.

TYRs aktivitet og deltakelse
TYR arbeider aktivt gjennom hele året for å tale ammekuas sak i mange fora. Kunnskapsnivået om ammeku og TYR er ofte overraskende lavt, så det er en viktig jobb TYRs tillitsvalgte og ansatte gjør i møter av både formell og uformell karakter gjennom året.

Seneste året har TYR hatt kontakt og møter med blant annet Stortingets næringskomité, enkeltrepresentanter på Stortinget, Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nortura og KLF. TYR deltok i næringskomiteens høring av jordbruksavtalen i juni 2011 og også i samme komité sin høring av den nye stortingsmeldinga om landbrukspolitikken i januar 2012.

På nyåret har TYR hatt separate møter med Nortura og KLF med tanke på mulige felles innspill til årets jordbruksforhandlinger.
Hele styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag var på Staur høsten 2011 og fikk en bred innføring om ammekua og avlsarbeidet på kjøttfe.
TYR, ved styreleder Erlend Røhnebæk og Ola Jordhøy, har også hatt en god dialog med styreleder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. Gjennom dette er det etablert en bred meningsutveksling om både økonomien i produksjonen, underskuddet på storfekjøtt og en del driftsmessige og praktiske ting som er viktig for at produksjonen lykkes. Bjørke er blant annet opptatt av å sette fokus på at det ligger et potensial i å få mjølkeprodusenter som slutter til å begynne med ammeku. For at dette skal lykkes må det vises hvordan vellykkede ombygginger til ammeku kan gjøres. Så ville tilfeldighetene det slik at TYR Akershus hadde planlagt et fagmøte med nettopp dette som tema. TYR inviterte Bjørke dit, og han kom og holdt et foredrag på dette møtet.

TYR er medlem av Norsk Landbrukssamvirke (NL) og sitter også i styret her. Det er medlemsorganisasjonenes styreledere som representerer sin organisasjon. Styrets mandat er i større grad enn før å se på de langsiktige og strategiske sidene ved NLs virksomhet. Det gjør at styret i NL blir en verdifull møteplass for også å synliggjøre TYR og ammekua. Styreleder Røhnebæk deltar i disse møtene og har også representert TYR på NLs Temakonferanse. Årets temakonferanse hadde den nye landbruksmeldingen som hovedtema og landbruksministeren kom og presenterte denne. Dette er også en effektiv møteplass der store deler av styrene i landbruksorganisasjonene deltar og det er gode muligheter for lobbyisme.

Fremover ettervinteren vil det avholdes et ekstraordinært representantskapsmøte i Norges Bondelag dit TYR er invitert og skal delta. Det samme gjelder årsmøter i Nortura og Geno. TYR skal ha møter med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og med den nye Statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet Harald O. Buttedahl i løpet av februar og mars. TYR skal også følge opp Stortingets næringskomité med tanke på å få inn merknader om storfekjøttet landbruksmeldinga og årets jordbruksforhandlinger.

Økonomien i ammekuproduksjonen
Tall fra jordbruksavtalen 2011/2012 viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør ca 70 % av gjennomsnittet i landbruket. TYR finner det uakseptabelt at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger på et så lavt inntektsnivå. Selv om inntektsutviklingen år om annet har vært god i prosent, har avstanden målt i kroner opp til gjennomsnittsnivået i landbruket økt. Konsekvensene av de lave inntektene har de siste årene vist seg i form av økte underskudd, økende import og færre storfe til å holde kulturlandskapet åpent og levende.

Ammekua i Norge
Per 31. juli 2011 var det 71.600 ammekyr i Norge. Antall ammekyr økte med 2,9 % fra 2010 til 2011. Antallet besetninger gikk svakt ned med 0,8 % - fra 5.157 til 5.114 besetninger. Gjennomsnittsbesetningen i Norge er i 2011 på 14,0 ammekyr.
Ammekua utgjør nå 23,5 prosent av det totale kutallet i Norge. Det samlede mordyrtallet i norsk storfeproduksjon gikk ned med om lag 2.700 kyr fra 2010 til 2011. De siste ti årene er mjølkekutallet redusert med om lag 56 tusen kyr, mens ammekutallet i samme periode har steget med om lag 26 tusen kyr (netto reduksjon 30 tusen mordyr). Det reduserte mordyrtallet kan sies å motsvare et produksjonspotensial av storfekjøtt på om lag 8.500 tonn årlig.

Storfekjøttmarkedet
Etter et turbulent storfekjøttmarked i 2009, med påfølgende forstyrrelser i 2010, er vi tilbake i en ”normalsituasjon” med underskudd i storfekjøttmarkedet i 2011 og 2012. Underskuddet er økende, og en fast, underliggende trend er at det i overskuelig framtid vil være underdekning i storfekjøttmarkedet. Dette med utgangspunkt i redusert i mordyrtall de seinere åra, befolkningsvekst og forbrukertrender. Det prognoserte underskuddet i 2012 tilsvarer kjøttproduksjonen fra om lag 25 tusen ammekyr. Nortura har, ved å framskrive de siste åras trender, anslått underskuddet til å være 30 tusen tonn (!) i 2024.

TYRs forlag til tiltak
TYR foreslår en rekke tiltak som kan bedre økonomien i ammekuproduksjonen. Oppsummert er tiltakene blant annet disse (tiltakene utgjør om lag 4.150 kroner per kuenhet):

• Beitetilskudd: TYR foreslår å øke beitetilskuddet og tilskuddet ved utmarksbeite til kr 1.000,- per dyr

• Produksjonstilskudd ammeku/storfe: TYR ber om at satsene for produk-sjonstillegg ammeku flates(ytterligere) ut og økes etter følgende modell:
kr 4.500,- i intervallet 1-50 kyr og til kr 1.500,- i området 51-75 kyr

• Produksjonstilskudd ammeku: Det bes om at ammekyr som ikke kvalifiserer til produksjonstilskudd ammeku kan tildeles tilskudd som ”øvrige storfe”

• Produksjonstilskudd: Det bes om at taket for tildeling av produksjons-tilskudd fjernes

• Driftstilskudd: TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.800,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr 210.000,- ved 75 kyr

• Grunntilskudd: TYR ber om at det gis et grunntilskudd med kr 2,- per kg storfekjøtt

• Avløsing: TYR foreslår at satsene for ammeku økes til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet 26-75 kyr. TYR ber samtidig om at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr 80.000,-

I tillegg gir TYR innspill om areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til bruksutbygging og til produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet.