Julen nærmer seg og vi i NAA-styret ønsker å sende en liten hilsen. Det er tøffe tider med voldsomme økninger i pris på innsatsmidler. Strømmutgifter kan være nok til at julestemningen er litt laber. Men vi håper dere alle klarer og nyte en julehøytid med god mat og godt selskap. Mange starter kalvinga på nyåret og det er jo ei fin tid med ny og spennende genetikk løpende rundt i fjøset. Takk for gjennomført avlsarbeid i året som har gått, regner med at dere er klare for å bidra også i 2023.
Vil med dette ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!
En liten status på Angusavl i Norge :
Avlsmessig for rasen går det godt og vi har en god utvikling på genetiske trender. alle grafer peker oppover, med unntak av fødselsvekt, men den vil vi ha på en flat kurve rundt 100.
Avlsarbeidet i Aberdeen Angus
Norsk Aberdeen Angus har siden midten av 90-tallet jobbet målrettet med avlsarbeidet for rasen, med mål om å forbedre produksjonsegenskaper og beholde de lette fødslene rasen er kjent for. Dette målrettede arbeidet har gitt resultater som vist i grafene under.
Disse grafene viser genetisk fremgang (endring) for rasen over tid. I figur 1 vises grafer for samle-indeksene for kjøttfe. Samleindekser er delindekser som vektet inn i en totalindeks basert på hvilke egenskaper avlsplanen for den enkelte rase definert skal vektes. I tillegg til samle-indeksene vises også to enkeltindekser som også har betydning i bruksdyrbesetninger. hhv. fødsel og tilvekst.
Angus har en svært stabil fødselsindeks. Rasen har lite til ingen fødselsproblemer og det er derfor ikke ønskelig med en endring (økning) for denne egenskapen. Et høyt indekstall indikerer at kalvene blir lettere og det er ikke ønskelig fordi kalven da blir mer kostbar å fòre frem til slakt. Et lavere indekstall indikerer tyngre kalver, noe som kan gi fødselsvansker og dermed dårligere dyrevelferd og økonomi.
Utvikling i fødselsindeks følger målet for denne egenskapen. Rasen har hatt en stabil utvikling i fødselsvekt, og avlsverdien for denne egenskapen ligger rett rundt 100. Dette er også ønskelig for denne egenskapen. Det er ikke et avlsmål at renrasede kalver skal bli lettere eller tyngre.
Derimot er det et ønske om økt tilvekst, herunder fòreffektivitet. Hvis vi ser på grafen for 200-dagers vekt så har avlsfremgangen for denne egenskapen økt kraftig i perioden. Det betyr at anguskalver nå vokser sterkere fram mot avvenning en for bare noen få år siden.
Seminsalget for rasen har vært mildt sagt godt og vi setter nok ny rekord for seminsalg i løpet av et år – rekord på tvers av raser. En stor takk til alle som bruker Angus semin, det er godt for avlsarbeidet på rasen vår. Angusavtalen er selvfølgelig den store driveren her, og mye av volumet blir solgt på melkebruket. Det er fortsatt mange renraseavlere som fortsatt bare bruker bedekningsokse. Den gjør ofte jobben godt nok, men hvorfor ikke prøve litt semin i år, i tilegg til oksen? Du sprer risikoen og får mulighet for mye ny genetikk på en generasjon.
Seminstatestikk pr 30.11-22 taler for seg selv Angus nummer 1 🙂
Vektregistreringer, mange registrerer vekter men dessverre er oppslutningen rundt dette alt for dårlig. Fødselsvekter er på noe over 50% men K200 og K365 er alt for lavt. Vektregistreringer har så mye å si for avlsarbeidet så vi oppfordrer alle til å gjøre en innsats for avl i 2023. Avvenningsvekter er ikke bare nasjonalt avlsarbeid, du får gode opplysninger i din egen besetning. Sett heller på ei lovende kvige istedenfor å dra med deg kuer som avvenner lette kalver år etter år. Da kommer vektregistreringer inn som gode referansepunkter. Kalvene skal skilles på kjønn og da er det en god anledning for å kjøre de gjennom vekta og samtidlig utføre parasittbehandling og eventuell klipping. Trenger ikke en dyr boks for å håndtere K200 kalver.
