Syvende september 2023 kom en ny NIBIO rapport ut; Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Kunnskapsstatus for videre analyse. På regjeringens side på nett kan en lese «Basert på kunnskapssamanstillinga som ligg til grunn for denne rapporten, skal det gjennomførast ei vitskapleg analyse som skal gje grunnlag for å vidareutvikle et berekraftig norsk matsystem som bidreg til matsikkerheit på lang sikt. Analysa, del 2 av oppdraget, skal ferdigstillast innan juni 2024.
– Norsk landbrukspolitikk skal sikre eiga befolkning nok og trygg mat, med tydelege miljø- og klimaambisjonar og ivareta eit landbruk i heile landet. NIBIO sitt oppdrag er eit ledd i å styrke forståinga for status og utfordringar for det norske matsystemet, seier Landbruks- og matminister Geir Pollestad.»
Dette er med andre ord en rapport som vil få stor betydning for norsk landbruk, da den skal bidra til økt forståelse for både status og utfordringer. Dette er vesentlig i og med at vi er et fåtall som i dag har førstehåndskunnskap om hva norsk landbruk er.
Rapporten har sett på blant annet økonomiske, sosiale og den klima og miljømessige bærekraften i landbruket.
«Vederlag til arbeid har etter gjeldende beregningsmetoder ligget lavere i jordbruket enn hos andre grupper i samfunnet de siste ti åra.» det pekes videre på attraktiviteten i bondeyrket som er en av faktorene som kan gjøre jordbruket mindre bærekraftig.
Vi kaller det ofte «verdens beste yrke». Opplevelsene er store – på godt og mindre godt. Billedskjønt og vakkert, på grensa til romantisk. Men en lever ikke av vakre inntrykk. Ungene våre ser hvor lange arbeidsdager det er. De ser bekymringen for økonomien. De ser i hvor stor grad ting «utenfor» påvirker – landbruket er ei politisk næring – noe også rapporten tar for seg. Men påvirkning utenfra er også den påvirkningen vær og vind har – er beitet godt, blir avlinga bra? Eller blir det slik som i år – at en ikke skjønner hvordan en skal få det til. Media og ulike pressgrupper påvirker også – ofte kan det føles som om bonden er nederst på rangstigen, den som kan få «skylda» for alt som er galt. Folk som kanskje ikke egentlig vet alt for mye, mener veldig mye. Alle slike ting er med og påvirker attraktiviteten til yrket – noe som rapporten påpeker som en risiko for jordbrukets bærekraft.
Men rapporten sier også mye positivt om for eksempel beiting og betydningen for miljøet og bærekraften. «Ekstensiv skjøtsel med beiting er viktig for å ivareta biologisk mangfold. Beitedyrene kan hindre gjengroing og holder arealer åpne slik at de artene som er tilpasset det lysåpne kulturlanmdskapet får gode levevilkår.» Det er flott at det bidraget ammekua og andre drøvtyggere gir verdsettes.
Rapporten kan leses i sin helhet her https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/3088083/NIBIO_RAPPORT_2023_9_110.pdf?sequence=1&isAllowed=y og vi følger spent med på Analysen, del 2 av oppdraget som etter planen skal være klar i juni neste år.