Grasmark kan lagre karbon tre til fire ganger mer effektivt enn skog. Effekten bør med i klimaregnskapet, mener AgriAnalyse, som nettopp har frigitt rapporten «Beitemarka – et ukjent karbonlager.»
I klimaregnskapet til jordbruket er det kun utslipp fra husdyra som blir registrert og ikke effekten av at karbon blir bundet i jorda ved grasvekst og beiting. Forfatter av rapporten, Margaret Eide Hillestad, tar til orde for at bindingseffekten også må registreres.
«10 prosent av det beste utmarksbeitet binder opp en tredjedel av utslippene fra husdyra. Dette er ikke et svar med to streker under, men det illustrerer noe av karbonlagringa som ikke blir tatt med i karbonregnskapet», forteller Hillestad i et intervju med Nationen.
«Flere faktorer drar i retning av at det er viktig å holde oppe og stimulere til mer beiting i utmark. Det er en vinn-vinn-situasjon. Beiting spiller en viktig rolle for å holde oppe det biologiske mangfoldet, det bidrar til mer matproduksjon og til lagring av karbon i jorda», sier Hillestad.
Film om viktigheten av beiting i utmark
TYR har laget en film der Anders Bryn, førsteamanuensis ved UiO, forteller om kulturlandskapet og hvilken effekt dette har på klimaet. Ta en titt og lær mer om temaet.
Kulturlandskap som klimatiltak – film