I natt ble Eat-Lancet rapporten publisert. Her har 37 forskere lagd en rapport hvor de presenterer det de mener er et bærekraftig og sunt kosthold.Rapporten foreslår drastiske omveltninger i matproduksjon fra et globalt perspektiv. Rapporten forsøker å løse alle klima- og helseutfordringer med en felles diett for alle land. Dette er en krevende øvelse.
Bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i lokale forhold, basert på blant annet råvaretilgang og vekstforhold. Rapportens hovedråd om et kosthold basert på matkorn, planteoljer, belgvekster og nøtter vil lede til et globalt jordbruk med monokulturer konsentrert om de best jordbruksområdene globalt. Rapporten er derfor i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at land må ta ansvar for egen matsikkerhet og at alle ressurser må utnyttes for framtidig matproduksjon. FN oppfordrer alle land til å ta i bruk tilgjengelige naturressurser til matproduksjon, både fordi vi trenger mer mat og fordi utfordringene ved matproduksjon blir større pga klimaendringer. Husdyrproduksjon muliggjør i dag effektiv bruk av det norske ressursgrunnlaget for matproduksjon, og er dermed i tråd med FNs ambisjoner. Norsk storfekjøttproduksjon baserer seg på grovfôropptak og beite. 95% av landarealet i Norge er utmark. Det er drøvtyggere som kan nyttegjøre seg denne ressursen og omdanne gras til høyverdig protein for mennesker. Mer enn 80, % av norske ammekyr beiter i utmarka norske ammekyr er bærekraftig!
Animalia har kommet med noen kommentarer direkte til rapporten – de viktigste av disse for storfekjøttprodusentene er gjengitt nedenfor
1. Rapporten påstår at matproduksjon er den enkelt sektor som bidrar mest til klimautslipp og er det området det enklest kan gjøres avgjørende endringer. Dette er ikke i samsvar med IPPCs tall og er heller ikke underbygd på annen måte i rapporten.
2. Rapportens hovedråd om et kosthold basert på matkorn, planteoljer, belgvekster og nøtter vil lede til et globalt jordbruk med monokulturer konsentrert om de best jordbruksområdene globalt. Jordbruksområder som ikke er egnet til disse produksjonene eller i alle fall ikke levere et årssikkert og forsvarlig utbytte vil gå ut av produksjon. Denne utviklingsretningen der matproduksjonen blir langt mindre allsidig og konsentrert geografisk, vil redusere både verdens og norsk matsikkerhet dramatisk.
3. Rapporten er derfor i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at land må ta ansvar for egen matsikkerhet og at alle ressurser må utnyttes for framtidig matproduksjon.
4. Rapporten legger til grunn at dagens dyrkaareal skal opprettholdes, men ikke økes globalt. Det faktiske resultatet dersom rapportens konklusjoner skulle bli iverksatt vil være at store arealer går ut av produksjon både i Norge og globalt. Dette er arealer som ikke er egnet for produksjon av planter som kan spises direkte av mennesker, men som er godt egnet for matproduksjon basert på husdyr.
5. Beitende husdyr er viktig for å holde arealer åpne for busk- og trevegetasjon og dermed bidra til utstråling av varme fra jorda – kalt albedoeffekten. En reduksjon i husdyrholdet i det omfanget rapporten legger til grunn vil få stor effekt på beiting og dermed på denne albedoeffekten. Dette har størst betydning på den nordlige halvkule. Betydningen av dette er ikke hensyntatt i rapporten
Ernæring – overordnet budskap
Vi forholder oss til de nasjonale kostrådene gitt av Helsedirektoratet. Disse er basert på store kunnskapsoppsummeringer, og å følge rådene bidrar til å opprettholde god helse og forebygge sykdom. Kostrådene er tydelige på at man trygt kan inkludere kjøtt som del av et ellers sunt og variert kosthold.
Som leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas Eng uttaler «Det er fortsatt slik at ferieturen din til Thailand gir større klimautslipp enn hva du vinner ved å ha kjøttfri mandag i 40 år.