Ved neste publisering av avlsverdier og indekser vil det bli tatt i bruk en ny fødselsindeks. Den nye fødselsindeksen består av to egenskaper; kalvingsvansker når mor er kvige og fødselsvekt.
Bakgrunn for endring
TYR har fått tilbakemeldinger fra produsenter om at individer med høy fødselsvekt født uten kalvingsvansker får en lav fødselsindeks, mens individer med en lav fødselsvekt får en høy fødselsindeks. Årsaken til dette er at den genetiske sammenhengen mellom kalvingsvansker (kalvens evne til å bli født) og fødselsvekt er veldig sterkt, positivt korrelert. Denne sterke genetiske korrelasjonen ses i flere raser (også i NRF) og er også vist i flere vitenskapelige studier i ulike land og raser.
En sterk genetisk korrelasjon betyr at de to egenskapene henger sammen genetisk, det vil si at de deler flere av de samme genene som påvirker egenskapen.
Når avlsverdier for kalvingsvansker blir beregnet benyttes fødselsvekt som en hjelpeegenskap for å få mer informasjon og sikrere avlsverdier for kalvingsvansker. Man utnytter altså den genetiske korrelasjonen mellom disse to egenskapene til å få sikrere avlsverdier for kalvingsvansker. Dette medfører at flere individer får publiserte avlsverdier, hvis vi sammenligner med at ikke fødselsvekt ikke blir brukt som en hjelpeegenskap. Det er veldig lite kalvingsvansker i kjøttferasene, og det medfører at det er lite variasjon i denne egenskapen. Det er derfor gunstig å beregne avlsverdier for kalvingsvansker sammen med fødselsvekt.
Ny fødselsindeks
Tidligere bestod fødselsindeksen av en egenskap; kalvingsvansker, kvige. I den nye fødselsindeksen er kalvingsvansker,kvige vektet med 90 %, i tillegger fødselsvekt tatt inn i fødselsindeksen og vektet med 10 %.
Avlsverdien for fødselsvekt er vektet inn i fødselsindeksen for å ta bort noe av den sterke genetiske korrelasjonen som er mellom de to egenskapene.
Endring i indekspoeng
Konsekvensene av endringen vil være tydeligst på de individene som har hatt en veldig høy eller veldig lav fødselsindeks tidligere. Tabell 1 viser gjennomsnittlig endring i indeks for ulike grupperinger av avlsverdier. Tabellen viser beregnet gjennomsnittlig endring i indekspoeng per rase. De individene som hadde lavere enn 80 i fødselsindeks tidligere, endrer seg i snitt med +5 indekspoeng. De individene som hadde over 120 i fødselsindeks tidligere, endrer seg i snitt -5 indekspoeng. Tabell 1 viser at de største endringene ser man i endene av skalaen, mens de individene som hadde en fødselsindeks mellom 90 og 100 endrer seg minst; mellom -1 til +1 i indekspoeng.
| Tabell 1. Gjennomsnittlig endring i fødselsindeks per rase og indeksgruppe, når fødselsvekt er inkludert i fødselsindeksen. | |||||||
| Fødselsindeks, gruppert | |||||||
| <80 | 81-90 | 91-100 | 101-110 | 111-120 | >120 | ||
| Rase | HER | 5 | 2 | 1 | -1 | -3 | -5 |
| CHA | 5 | 2 | 1 | -1 | -3 | -5 | |
| ANG | 5 | 2 | 1 | -1 | -3 | -5 | |
| LIM | 6 | 3 | 1 | -1 | -3 | -5 | |
| SIM | 5 | 3 | 1 | -1 | -3 | -5 | |
| TIR | 5 | 3 | 1 | -1 | -3 | -5 | |
Rangering av individer
Korrelasjonen mellom ny og gammel fødselsindeks er tilnærmet 1 for alle raser. Dette betyr at rangeringen av individer endrer seg minimalt. De beste individene vil fortsatt være best.
Totalindeksen blir ikke påvirket
Totalindeksen blir ikke berørt av denne endringen. Hvis man ser endring i totalindeksen etter ny oppdatering vil det mest sannsynlig være på grunn av mer tilgjengelige fenotyper for individene, enten på individet selv eller på dens slektninger.