I går kom vi hjem fra ei svært innholdsrik uke på prærien i Canada. Vi har vært i staten Saskatchewan som sammen med Alberta huser 40% av landets kjøttfe. Til sammen var vi 42 stykker som reiste. Det var en god blanding av folk med tillitsvalgte i styret, fylkesslag og raselag og medlemmer. Felles for alle er interessen for kjøttfe, og den fikk vi høyeste grad dyrket på turen.
Canadien Western Agribition
De fire første dagene var vi på Canadas største husdyrutstilling. Jeg tror samtlige av oss sto og måpte første dagen vi kom dit. Utstilling av storfe er stor business i Canada! En god plassering på utstillinger er helt avgjørende for livdyrsalget fra den enkelte gård. Hele familien settes i sving for å få vist frem dyrene. Det er veldig populært blant ungdommen å stille ut dyr. 4H er en viktig inspirator med egne grupper for ungdom som vil lære seg å style og stille ut dyr strofe. Blir du god nok kan du bli profesjonell utstiller. En del bønder velger å sette bort utstillingsdyrene sine til profesjonelle utstillere.
Noen vil nok si at det kanskje kan bli litt for mye av det gode når dyra blir striglet, pusset, lakket og sprayet, men det er utrolig imponerende at de klarer å få dyra så rolige! På messa gikk det folk og fe om hverandre. Kyr og okser leies gjennom folkemengden til showringen uten problem. Definisjonen på et leietamt dyr er nok litt forskjellig fra her hjemme.
For det meste var det rasevise utstillinger, men de har også egne utstillinger for krysninger. Den store finalen for «best in Show» var på tvers av raser. Det var høytidelig stemning på arenaen da finalistene ble leid inn, og da Canadas beste ku og beste okse ble annonsert gikk det et sus av ærefrykt gjennom publikum før applausen brøt løs.
I tillegg til å temme storfe er Canadierne også veldig flinke til å ta imot og sette pris på gjester. På alle gårdsbesøkene vi var fikk vi servering, og på messa har de bygd opp et internasjonalt businessenter for utenlandske gjester. Det var også en egen velkomstmiddag med taler og underholdning. De hadde gjester fra over 70 ulike land.
Auksjoner
Parallelt med utstillingene var det auksjoner i en annen hall. Det var mange forskjellige raser på messa og de aller fleste hadde auksjoner i løpet av uka. Det var interessant å se hvor mye forskjellig som ble auksjonert bort. F.eks. kunne du kjøpe et sprang av en okse, ei embryoskylling av ei ku eller ei valgfri kvige blant årets kalver i ei besetning. Mye mer av avlsarbeidet skjer på gårdsnivå i Canada. En bonde kan både skylle embryoer og få produsert semindoser av egne dyr. Ved salg av okser solgte de derfor både oksen og seminrettigheter til oksen.
Gårdsbesøk
Den siste delen av turen var satt av til gårdsbesøk. Vi var innom fire gårder, en forsøksgård og en feedlot. Det er enorme arealer de drifter i forhold til hva vi er vant med. Ute på prærien er det flatt så langt øyet kan se og mange eier jordene hele veien. Gårdene vi var på hadde rundt 250-450 mordyr, mens feedlot’n hadde plass til 5000 kyr og 30’000 fôringdyr.
Det er veldig tørt i Saskatchewan så selv om det blir kaldt om vinteren så klarer kyrne seg ute hele året. Med tilgang på vann og mat, ei halmseng og noen levegger klarer de seg veldig fint. Men ved kalvinga tar mange kyrne sine inn i en hall slik at kalven får de første levedøgnene inne.
Over 90% av ammekyrne i Canada er krysninger. Krysningskalvene selges til en feedlot etter de er avvendt. I Canada er bonden prisgitt markedspris og makredet i USA er veldig prisgivende ettersom 60% av storfekjøttet eksporteres. Tidlig på 90-tallet innførte slakteriene betaling for intramuskulært fett (IMF) i tillegg til slakteprosent. Det er ingen renraser som er meget gode på både IMF og slakteprosent derfor har det blitt mer og mer vanlig med krysninger. Det er tydelig at Angus er god på IMF for mange av dyra har Anguspreg. Gårdene vi besøkte drev mest med renraser, men flere av de hadde krysninger i tillegg. De som driver med renraser lever hovedsakelig av livdyrsalg. Alle gårdene vi var hos hadde årlige auksjoner på sin egen gård hvor de solgte okser og kviger. En av gårdene vi var på, Wilgenbusch Charolais, har sin årlige kvigeauksjon mandag 11.december. Hvis du vil se hvordan en auksjon foregår kan du følge auksjonen via nettsiden www.dlms.ca (husk tidsforskjellen på 7 timer).
Selv om vi var ei stor gruppe på tur ble programmet fulgt til punkt og prikke, og stemningen var god hele veien. Mange timer på fly og buss var ikke det noe problem for timene ble flittig brukt til erfaringsutveksling og prat om drifta hjemme.
Vi i administrasjonen vil takke alle som var med for en kjempeflott tur!
Dette var bare en kort smakebit på hva vi har opplevd. Det kommer en fyldigere rapport fra turen i første nummer av TYR-magasinet i 2018. Vi rekker dessverre ikke å få det inn førstkommende nummer siden skrivefristen er i dag.