I TYR- magasin nummer fem informerte vi om at det ville komme noen endringer i Storfekjøttkontrollen i forbindelse med at TYR har begynt å genotype dyr som det bestilles avstamningskontroll på av rasene som har store nok populasjoner (og nok registreringer) til at det kan beregnes avlsverdier for det (Angus, Hereford, Simmental, Limousin, Charolais og Tiroler Grauvieh). Endringene er nå på plass og bestillingsvinduene ser derfor litt annerledes ut enn tidligere. Vi har slått sammen fanene for bestilling av stambokføring og genetikk. Genotyping vil nå automatisk bli med i bestilling for de nevnte rasene. Du kan lese artikkelen i sin helhet i TYR-magasin nummer 5
Genomiske avlsverdier i sikte
Når vi får mange nok dyr som er genotypet kan vi begynne å lage genomiske avlsverdier. Vi håper å kunne oppnå minsteantallet for å begynne å teste dette allerede i løpet av våren 2021.
Genotyping gir også resultat på aktuelle gentester
En positiv konsekvens av genotyping er også at vi kan få testet dyr for ulike enkeltgen som f.eks kollethet eller uønskede genvarianter som hårløshet på Hereford (hypothrichosis), og ataksi på Charolais. I dag tester vi fem ulike gener (du kan lese mer om de ulike genene her). Resultatet på analysene vil publiseres på stambokbevis og individkort. Dukker det opp nye ting kan dette legges til på chipen som brukes til genotyping. Oversikt over omfanget av uønskede genvarianter, og hvilke dyr som er bærere er avgjørende for å kunne hindre at dette sprer seg i den norske populasjonen. De fleste slike genvarianter gir problemer først når dyr er homozygote (at de har arvet genvarianten både av mor og far). Ved å vite hvilke dyr som er bærere kan man derfor unngå problemer ved å være bevisst på å ikke parre to dyr som er bærere av samme uønskede genvariant. I samråd med raselagene gjør TYR løpende vurderinger av hvordan vi forholder oss til uønskede genvarianter. I TYRs overordnede avlsplan er det et eget punkt om bærekraftig avl: «Det skal drives et etisk riktig avlsarbeid, noe som innebærer å unngå innavl og ikke avle på egenskaper som går ut over dyreetikken. Det skal ikke drives avlsarbeid for disruptive mutasjoner på mh-genet. Slike kjente disruptive mutasjoner i populasjonen er Q204X og nt821.Det skal ikke avles videre på slike dyr.»
Det er mulig å bestille genotyping på alle raser
For raser uten norske avlsverdier vil det ikke være automatikk i bestilling av genotyping/gentester, men det er fullt mulig å bestille det hvis man ønsker. Det vil være en prisdifferensiering på avstamningskontroll med genotyping og ikke. Det er også mulig å bestille gentester på dyr som tidligere er stambokført. Ved bestilling vil det da komme opp i bestillingsskjemaet om det er nødvendig å sende inn nye hårprøver eller om Biobank har nok hår på lageret fra tidligere.
Vi er svært glade for at dette nå er på plass, og håper dere også ser verdien i dette. Norsk lanbruk er kjent for å være gode på registreringer, dokumentasjon og deling av informasjon. Dette er et godt eksempel.