Erling Gresseth svarer opp Oslo kommunes nye mat strategi som baserer seg på et kosthold i tråd med Eat Lancet rapporten i Nationen
Kronikken som står på trykk i Nationen kan leses nedenfor:
Oslo-politikere skjønner ikke hva bærekraftig matproduksjon er
I Oslo skal de altså ikke tvinge folk til å bli veganere, en skal bare ikke tilby kjøtt og melk!
C40 er et nettverk av 40 byer som ønsker å lede an i klimakampen. Under C 40 toppmøtet 10.10.19 gikk 14 av disse inn for å kutte kjøttforbruk og matsvinn innenfor sine bygrenser. Dette skal skje innen 2030. Oslo er en av disse byene. Kostholdsrådene skal basere seg på EAT Lancet kommisjonens «The planetary Health Diet» eller Gunnhild Stordalens filosofi. Eat dietten skal bidra til å redusere verdens matrelaterte helseproblemer samtidig som man produserer mat til en økende befolkning på en mer miljøvennlig måte. Lan Marie Berg (MDG) sier i følge VG at ; «Nei, vi har ikke signert på en erklæring som skal detaljeregulere hvor mange gram kjøtt folk skal spise eller hvor mye melk de skal drikke i uken. Men vi har forpliktet oss til kommunens innkjøp skal bidra til et sunt og bærekraftig kosthold.» Og det er i grunnen her det skurrer for oss i TYR.
I Norge er det en ting vi har mye av; gress og utmark. Den norske ammekua og kalven utnytter dette hele sommerhalvåret – og om vinteren er hovedmenyen gress. Det brukes svært lite kraftfôr i norsk storfekjøttproduksjon, det har vi jobbet for gjennom avlsarbeidet i årevis. Gress er en ressurs bare drøvtyggere kan utnytte. De kan på bakgrunn av den unike fordøyelsen sin omdanne gress til menneskemat på en svært billig måte, – de høster det jo selv, og skånsom – ingen ryddesag kan gjøre jobben på samme måte. Beiting er også den eneste måten å ta vare på tusenvis av insekter, mikroorganismer og ikke minst planter som vi er avhengige av i et velfungerende økosystem. Altså artsrikdommen i utmarka og beitemarker ivaretas best ved beiting.
I Oslo skal de altså ikke tvinge folk til å bli veganere, en skal bare ikke tilby kjøtt og melk! Men hvor bærekraftig er det å ha et kosthold som må baseres på importerte råvarer store deler av året? Vi må få bønda med på laget, og de må produsere annerledes sier de. Ja, på de 3 % dyrka mark vi har i Norge kan vi dyrke menneskemat direkte på om lag 1 %, dette på grunn av jordsmonn, høyde over havet, erosjon og klima. Åpenåkerkulturer vil gjerne gjøre at all matjorda reiser rett til sjøs i mange områder i landet vårt. Men bøndene har tilpasset seg – vi er et grasland og et husdyrland – og derfor er det det vi skal drive med mange steder i dette landet – det er bærekraftig og lønnsomt for både mennesker og klima!
Bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i lokale forhold basert på råvaretilgang og vekstforhold. EAT Lancet ønsker et plantebasert kosthold som vil lede til et jordbruk med monokulturer konsentrert om de beste jordbruksområdene. Rapporten som Oslo nå skal basere sin meny på er altså i strid med FNs overordna mål om at land må ta ansvar for egen matsikkerhet og utnytte alle ressurser for matproduksjon. Vi må nok alle endre kostholdet vårt noe, men vi må også produsere all den maten vi kan ut fra naturgitte forhold der vi er. I Norge vil altså å utnytte utmarka være bærekraftig – og det er det bare beitedyra som kan. Det er tydelig at Oslo, landets hovedstad – ikke har skjønt hva som er bærekraftig produksjon i Norge. Det er trist at de ikke vil gå foran som et godt eksempel for et sunt og bærekraftig kosthold basert på norske ressurser. I Norge i dag er det et variert kosthold der animalske produkter har en helt naturlig plass.
TYR vil hevde at norsk storfekjøtt er bærekraftig, sunt og ikke minst en viktig kilde til vitaminer, mineraler og protein som vi mener at også ansatte i Oslo kommune har behov for!