Da er de nye avlsverdiene publisert i Storfekjøttkontrollen, denne gangen med del- og totalindekser!
Dette er første gang det blir publisert indekser for kjøttfe i Norge, og vi gleder oss til å se hvordan dette blir mottatt hos produsentene. Fram til nå har produsentene måttet forholde seg til avlsverdiene for hver av de 10 enkeltegenskapene når de skal velge avlsdyr. Det kan være en krevende oppgave for dem som har lite tid eller interesse for å sette seg inn avlsverdiene. Med indeksene håper vi at dette arbeidet vil bli enklere for mange, og at det skal bli lettere å få alle til å avle i samme retning.
Indeksenes oppbygning
Indeksene er utviklet på Ås av Marte Holtsmark (GENO) og Bente Aspeholen Åby (NMBU) og er delt opp i tre delindekser, som sammen er slått sammen til en totalindeks. De tre del-indeksene er:
- Fødselsindeks: Inneholder de tre egenskapene som er relatert til fødsels, altså fødselsforløp kvige, fødselsforløp ku og fødselsvekt.
- Produksjonsindeks: Inneholder alle egenskaper som er relatert til tilvekst og slakt
- Morindeks: Inneholder de to moregenskapene kalvingsevne og mors evne til å avvenne tunge kalver.
Delindeksene er bygget opp på økonomiske vekter, som betyr at de egenskapene med størst økonomisk betydning (slakte-egenskaper) er mest vektlagt. I tillegg har kalvings- og moregenskapene fått ekstra politisk vekting, for å motvirke den ugunstige genetiske sammenhengen mellom disse egenskapene og stor tilvekst. I totalindeksen teller produksjonsindeksen 50 %, mens mor- og fødselsindeksen teller 25 % hver. Hensikten med indeksen er gi genetiske fremgang for alle egenskapene. Det er i den sammenhengen viktig å notere seg at vektregistreringer og registrering av kalvingsvansker på så mange dyr som mulig er essensielt for at vi skal få den genetiske framgangen som er ønsket.
Publisering
Indeksene følger samme system som avlsverdiene: Verdier over 100 betyr at dyret er genetisk sett bedre enn gjennomsnittet for den indeksen, mens verdier under 100 betyr at dyret er genetisk sett dårligere enn gjennomsnittet for den indeksen. Systemet med stjerner er ikke videreført på indeksene. Ønsker man å vurdere hvor sikker indeksen er må man derfor se på stjernene til egenskapene som inngår i indeksen. Indekser med sikkerhet lavere enn 0,2 vil ikke bli publisert, Morindeks og totalindeks er ikke publisert for importokser som har mindre enn 10 døtre som har kalvet og hvor kalven har registreringer for fødselsforløp/200 dagers vekt.
Å velge avlsdyr
Totalindeksen er en vekting av de tre delindeksene, der produksjonsindeksen teller 50 % og de to andre teller 25 % hver. Ved utvelgelse av avlsdyr er det viktig å se på alle de tre del-indeksene i tillegg til totalindeksen, spesielt om totalindeksen ligger rundt 100. To dyr med lik totalindeks kan ha ulike gruppeindekser, som vist i eksempelet under. Begge dyrene har en totalindeks på 105, som betyr at de begge er genetisk litt bedre enn gjennomsnittet i populasjonen. Ser man på delindeksene ser man derimot at den ene (eksempel 1) er rundt gjennomsnittet god på alle tre områder, mens den andre (eksempel 2) er veldig god på produksjon men veldig dårlig på moregenskaper. Dyret i eksempel 2 kan være et godt oksevalg til en som kun skal avle slaktedyr og trenger en god produksjonsokse, mens for en som skal drive et mer langsiktig avlsarbeid er eksempel 1 trolig et bedre valg.
Indekstallet kan være høyere enn avlsverdiene som inngår
For dyr som er veldig gode kan det være at en gruppeindeks har høyere verdi enn egenskapene som inngår i indeksen, eller at totalindeksen har høyere verdi enn gruppeindeksene. For spesielt dårlige dyr kan det motsatte forekomme, at indeksen er lavere enn verdiene som inngår i indeksen. Dette er fordi indeksverdien (i likhet med avlsverdiene) er et mål på hvor mye bedre (eller dårligere) dyret er enn gjennomsnittet i populasjonen. Indeksen er IKKE et gjennomsnitt av avlsverdiene som inngår i indeksen.