Etter to år med korona har dette vært et tilnærmet «normalt år». Hva nå enn det er? Likevel er det mye av det vi har vært vant til de siste åra som er i endring. Det er krig i Europa, energiprisene er høyere enn noen gang, renta stiger og kostnadseksplosjonen i landbruket (og ellers) er noe de fleste av oss aldri har vært med på før.
Mange av TYRs medlemmer bekrefter at den økonomiske situasjonen er svært krevende. Som styreleder i TYR, er jeg selvsagt opptatt av hvordan produsentene har det. Det må være en økonomi i produksjonen som gjør at det er mulig å leve av den. Norge er et land som er tilpasset drøvtyggere. Ammekua og sauen er de som i størst grad kan nytte gjøre seg de norske ressursene, i og med at de beiter i utmark og på arealer som vanskelig kan nyttes til noe annet. Beiting og utnytting av norske ressurser må premieres både via tilskuddssystemet og via pris. Vi må jobbe for at både beslutningstakere, varemottakere og forbrukerne ser fordelene med kjøtt fra norske drøvtyggere som utnytter disse ressursene.
Denne siste uka før jul har det blitt noe diskusjon rundt et innlegg med meg i Bondebladet. Dette kom på bakgrunn av at Driftsgranskningene for 2021 ble lagt frem. Jeg vil understreke at jeg unner alle som tjener penger i landbruket, den inntekten de har – helt uavhengig av produksjon. Men jeg ønsker også å påpeke hvor store forskjellene er. Skal hele landbruket løftes til et akseptabelt nivå, må vi først jevnstilles mer innad. Med det mener jeg ikke at noen skal ned i inntekt, men de som ligger langt etter – slik som ammekua, må få et skikkelig inntektsløft.
Trender og pris i markedet har ført til økt etterspørsel etter kjøtt fra kraftfôrkrevende produksjoner, mens drøvtyggerne som utnytter beiteressursene, taper i konkurransen. For å øke utnyttelsen av beite og grasarealene er det nødvendig å styrke grovfôrets konkurransekraft. Jeg forstår at endring i prisnedskrivingen av korn skaper debatt, men det er min plikt som styreleder og reise spørsmål om ulike ordninger fungerer etter hensikten – også for prisnedskrivningen på fôrkorn.
TYR skal være en synlig organisasjon, og en ser at dette utspillet har bidratt til det. De grovfôrbaserte produksjonene er satt på dagsordenen og vi skal delta i alle diskusjoner frem mot jordbruksforhandlingene.
Seminmarkedet er også et marked der konkurransesituasjonen i endring. Økende bruk av kjønnsseparert semin i mjølkemarkedet, og økt andel kjøttfesemin åpner nye muligheter for oss. Samtidig ser vi at andre aktører ønsker sin del av markedet. Fremover må vi sikre at vi har den genetikken som markedet ønsker, samtidig skal vi holde fast ved de avlsmål som er satt for TYR. Vi må derfor vurderer hvordan vi organiserer avlsarbeidet vårt for framtida, slik at vi greier å balansere dette.
Siden 2019 er det jobbet med genomisk seleksjon i TYR. Tidlig i 2023 skal vi lansere genomiske avlsverdier. Hovedpoenget med genomisk seleksjon er at det gir oss større sikkerhet for avlsverdiene, og dermed mulighet for raskere avlsframgang. I 2023 er det ambisjoner om å trappe opp avlsarbeidet ytterligere gjennom blant annet en sikrere preseleksjonen ved inntak til Staur. Samt å dokumentere avlsfremgangen ytterligere gjennom publisering av nye avlsverdier.
Styret har nylig diskutert planer og budsjett for 2023. Vi har ambisjoner for organisasjonen framover og det må kontinuerlig jobbes for at vi er attraktive, aktuelle og konkurransedyktig. Vi ser frem mot å ta tak i disse tingene sammen med resten av organisasjonen.
Med ønske om ei riktig god jul og et produktivt og godt 2023
Erling