TYR mener de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2023) mangler viktige miljømessige perspektiver. Rapporten tar ikke opp spørsmålet om hvordan vi skal klare å sikre nok med mat til egen befolkning ved eventuell krig og krise. De siste årene bekrefter viktigheten av at vi i størst mulig grad er sjølvforsynt med mat som vi har mulighet for å produsere selv. Våre naturgitte forhold tilsier at de beitende dyra, og kjøtt produsert fra disse, er vesentlige for vår sjølvforsyning, sier styreleder Erling Gresseth i TYR.
Anbefalingene NNR2023 er at det ut fra et helseperspektiv ikke bør spises mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka. I tillegg mener rapporten av miljømessige hensyn bør inntak av rødt kjøtt være «betydelig lavere» enn 350 gram per uke. De nordiske anbefalingene er felles råd, og det er viktig at norske myndigheter tar utgangspunkt i norske forhold når de nasjonale kostholdsrådene skal revideres.
Bare 3% av arealet i Norge er dyrkbart areal, og kun 1% av dette arealet er egnet til å dyrke annet enn grovfôr og gras. For norsk sjølvforsyning er produksjon av kjøtt fra beitende dyr vesentlig. Når de nasjonale kostholdsrådene skal revideres må forutsetningene for norsk matproduksjon legges til grunn. Gjennom 20 år har vi hatt vedvarende underskudd av norsk storfekjøtt, samtidig som import av fôrråvarer øker. Korrigert for import av råvarer til fôr, er sjølvforsyningsgraden i Norge sunket til 36%. I følge FNs bærekraftsmål har alle land ansvar for å sørge for matproduksjon til egen befolkning, og sikre en rettferdig fordeling. Her har vi også et ansvar, sier Gresseth.
I videre arbeid med anbefalingene må også andre sider ved produksjonen av rødt kjøtt vektlegges. De grovfôrbaserte produksjonene bidrar til pleie av kulturlandskapet, økt karbonlagring og landbruk over hele landet. I tillegg har produksjonen god dyrevelferd og dyrehelse. Dette må gjenspeiles i arbeid med kostholdsrådene.
Gresseth støtter de som mener at kritikken mot rødt kjøtt er unyansert. De nye kostholdsrådene må ta utgangspunkt i helseeffektene, og ta med lokale forhold når de miljømessige forholdene inkluderes i arbeidet, sier Gresseth.
Den svenske landsbygdsministeren sier at det er aktuelt å øke kjøttproduksjonen, i forhold til de nordiske kostholdsrådene. Gresseth støtter dette og mener at forutsetningene er de samme i Norge. Derfor må vi være forsiktige med å iverksette tiltak som svekker vår beredskap og vår evne til å forsyne egen befolkning med mat. Nylig framlagt rapport fra Totalberedskapskommisjonen understreker også ansvaret og viktigheten av økt matproduksjon, både nasjonalt og globalt, avslutter Gresseth.