Kua mi, jeg frykter deg er teksten på fremsiden av dagens A – magasin satt opp sammen med bilde av ei ung Herefordkvige. Magasinet tar for seg konfliktnivået som bygges opp i fjellet der beitedyr og hyttefolk «sloss» om plassen. Selv om overskriften kanskje ikke røper det, så er det en balansert tekst inne i magasinet.
https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/bGLlpv/kampen-om-plassen
TYR er svært glad for at beitedyr generelt og ammeku spesielt får såpass mye spalteplass. Beiteretten står svært sterkt i Norge, og det å utnytte de norske ressursene som utmarksbeite gir er helt essensielt for norsk storfekjøttproduksjon. I områdene det refereres til i artikkelen ville det for de fleste vært helt uaktuelt å ha storfe dersom de ikke hadde beiteressursen.
I artikkelen fokuseres det på at mange bygde hyttene sine den gangen det «bare» var noen sauer og melkekyr som beitet i området, og de ble ikke oppfattet som skremmende. Kjøttfeflokkene der imot oppleves av mange som truende – kanskje spesielt fordi de går med kalven sin. En annen sannhet er nok at flere ikke har visst at de har kjøpt seg hytte i et beiteområde.
Til en viss grad stemmer det at det har blitt langt mer kjøttfe i utmarka de siste årene. Dette er resultatet av en bevisst politikk, og mange har derfor startet opp med storfe og tatt i bruk igjen en gammel beiterett. Andre har sluttet med en melkeproduksjon – der kanskje bare ungdyrene har vært i utmarka, og startet en kjøttfeproduksjon der de kan utnytte utmarksressursen i mye større grad. Men beiteretten har vært der hele tiden.
Likevel, TYR er svært opptatt av å jobbe forebyggende i forhold til konflikter mellom mennesker og storfe på beite «På bakgrunn av det har vi blant annet samarbeidet tett med Norsk friluftsliv og Norges Bondelag om utarbeidelse av Kuvettreglene som forklarer folk hvordan en bør oppføre seg når en møter storfe.» sier daglig leder i TYR Per-Sigve Lien. «Det er en kjensgjerning at folk flest ikke har så stor kjennskap om produksjonsdyr lengre, og vi ønsker å spre kunnskap slik at turistene føler seg trygge og om hvordan de kan håndtere situasjoner. For eksempel så vil storfe oppleve en hund – uansett størrelse, som en trussel – og da vil de ønske å beskytte kalvene sine. Så har du med hund må du ta runden rundt dyra – ikke gå rett gjennom flokken! Dette er kunnskap folk hadde tidligere, men som mange nå ikke tenker på.» sier Lien.
Når det gjelder beiteretten er den essensiell for å produsere kjøtt på norske ressurser og å sikre dyra god velferd, samt å holde kulturlandskapet åpent og attraktivt for hyttefolk og andre. Men det er ikke slik at dyra bare kan slippes om våren og hentes hjem om høsten. Lien sier at alle som har dyr plikter å føre tilsyn med dem – også på beite. «Gjeting er ikke et alternativ i Norge i dag, det er det ikke økonomi og tid til, men produsenten skallikevelpasse på og følge med dyra sine.. Bonden skal også gjøre en vurdering på om det er dyr med avvikende adferd, som ikke slippes på utmarksbeite
I dag finnes det også hjelpemidler som no fense og GPS-sporing som gjør at en i større grad kan styre og følge med på hvor dyrene er. Dette er teknologi som flere og flere bønder tar i bruk, men det er kostbart. Kanskje kan hytteeiere og husdyrprodusenter få til et samarbeid om slike løsninger
? Beiteretten er av stor betydning for bonden, og er viktig for kulturlandskapet, dyrevelferd, økonomi og tradisjon. Derfor må vi fortsatt jobbe for dialog og samarbeid mellom næringen og hyttefolket, slik at alle opplever en gjensidig nytte av hverandre, avslutter Lien. PÅ www.tyr.no ligger det flere filmer som forteller om både alt det positive med beitedyr, og om hvordan en bør opptre når en møter storfeflokker.