«Ordfører,årsmøteutsendinger,gjester,ansatte og alle andre.
«Hemmeligheten bak all suksess er hardt arbeid. Derfor er det ikke å mange som har suksess.» Sitat: Mark Twain.
TYR har igjen lagt bak seg et år med hardt arbeid. Så får andre bedømme suksess eller ikke.
Vår visjon- Bærekraftig og lønnsom, er grunnpilaren i utformingen av vårt strategiarbeid og
overordna mål.
Det er gledelig at vår visjon om bærekraftig matproduksjon treffer godt i folks oppfatning og trender i tiden.
Spør du en norsk forbruker om hva han eller hun synes om dyrevelferden til en ammeku med kalv på et grønt og velstelt beite i norsk natur, er svaret: En bedre produksjonsform og hold av dyr finnes ikke.
Så får vi heller slåss mot pensjonerte forskere som mener ammekua ikke er bærekraftig.
Jevnfør debatter og leserinnlegg i media.
Da er det flott å se engasjementet til vårt medlem Mari Østby som går ut i Nationen med overskriften: «Advarer mot mangelfull kunnskap om ammekyr og kjøtt».
Takk til Mari, takk til alle som har engasjert seg for ammekua som en bærekraftig norsk matproduksjon. Sitter vi stille, taper vi. Gjennom engasjement vinner vi.
TYR må gjøre den tyngste jobben. Det er gledelig å se at andre som Norsk Landbrukssamvirke og Bondelaget ved sine innspill støtter næringen. Ellers er det dessverre fravær og lite engasjement fra andre i landbruksfamilien. Dessverre forekommer også negative utspill fra uventet hold. Hvor er våpendragerne for produksjon på lokale, naturgitte ressurser i store deler av vårt langstrakte land?
TYR sin strategi er å framsnakke ammekunæringa. Det går fint uten å nedsnakke andre produksjonsformer.
Ordfører
Da er tankene våre allerede inne i et av de tema som jeg vil bruke tid på, klimadebatten og ammekua.
Videre vil jeg ta et kort tilbakeblikk på siste år. En fyldigere framstilling finnes i styrets årsmelding.
Hva er status for TYR som organisasjon generelt, og som avlsorganisasjon og medlemsorganisasjon spesielt? «Hvor står vi og hvor går vi?», som jeg skrev i en leder. Dette er selvfølgelig grunnlaget for veivalg og fokus i det kommende året.
Medlemsorganisasjon
Som medlemsorganisasjon har TYR god framdrift.
Økt oppslutning om TYR bidrar til en sterkere organisasjon. Derfor er det gledelig med 160 nye medlemmer i 2018, og takk til alle som har bidratt til å nå målet om 2000 medlemmer. Framgangen kan ikke tolkes på annen måte enn at det er nyttig å være medlem av TYR.
TYR har lykkes med å få økte midler både fra omsetningsrådet og jordbruksavtalen. Men vi er ikke fornøyd. I årets jordbruksforhandlinger krevde faglagene etter påtrykk fra TYR, en økning på 2 millioner på post 7.11.2 Tilskudd til dyreavl. Dessverre nådde dette ikke fram i forhandlingene. Tyr fikk en liten økning ved omfordeling av eksisterende midler, men vi er ikke fornøyd og fremmer kravet på nytt i kommende jordbruksoppgjør.
Det er ikke rett, og kan ikke aksepteres at avlere skal betale i sum 1 million for innsett av okser på Staur for at TYR skal utføre avlsarbeidet på kjøttfe etter ansvar gitt av staten.
Ansvaret er gitt. Nok midler mangler.
TYRs visjon for vår produksjon er todelt: Bærekraftig og lønnsom.
Lønnsomhet må ses på over tid. Noen oppgjør er gode, andre mindre gode.
Det mest utslagsgivende som har skjedd vår næring er innføring av «Driftstilskudd ammeku»
I 2003 og prinsippet om Kvalitetstilskudd der TYR har fått til en innretning som har gitt god uttelling til fordel kjøttfe.
Ved å studere «Proppen» fra 2015 og sammenligne med «Proppen» 2018, finner en at vår produksjon har økt sitt innkomme med om lag en halv milliard.
Dette er en betydelig forbedring. Et resultat av arbeidet som TYR har gjort der også diskusjonene i økonomiutvalget har vært strategisk gode.
For å oppnå resultat har det vært nødvendig både med pisk og gulrot.
I den forbindelse har TYR-medlemmer på eget årsmøte for noen år tilbake, refset ledelsen i TYR for at det ble sagt fra overfor Bondelaget at TYR var misfornøyd med Bondelagets manglende støtte i jordbruksforhandlingene. Som eksempel nevnes at kravet fra faglaga var 40 øre i økt kvalitetstillegg. Staten tilbød 30 øre. Det var skarve 10 øre å forhandle om. Resultatet ble som forventet 35 øre. Ved en annen anledning tilbød staten mer enn faglaga krevde.
Kvalitetstillegget på kr.7.50 pr.kg , som treffer storparten av vår produksjon og medlemmer, skyldes målbevisst arbeid fra TYR, uten at styreleder skal gå mer i detalj om strategiene.
Det har også vært reist kritikk mot ledelsen i TYR for at TYR har uttrykt skuffelse med Norturas manglende målretting i sitt kravdokument for å stimulere den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Vi husker overskriften: «Trine tar TYR ved hornene»
Ja, for å si det som det er, TYR har brukt hornene når det har vært nødvendig. Det har vært en kamp for å få den spesialiserte storfekjøttproduksjonen på dagsorden som en selvstendig næring i dominans og infiltrasjon fra andre produksjoner som har hatt høyere prioritet og rang.
«Dog fred er ei det beste, men at man noget vil»
Min lojalitet og førsteprioritet er TYR, selv om jeg også er medlem av ovenfornevnte organisasjoner. Det burde det være for alle TYR-medlemmer.
20 år med underskudd av storfekjøtt i graslandet Norge med en import på 220 millioner kilo, forteller om feil- og nedprioriteringer år etter år og kan ikke betegnes som noe annet enn en landbrukspolitisk skandale. Dette kan ikke forsvares.
Organisasjonskultur
På bakgrunn av det jeg nå har sagt, vil jeg litt innom vår organisasjonskultur.
Det ble arrangert samlinger for tillitsvalgte som et ledd i TYR sin organisasjonsutvikling. De som deltok var godt fornøyd. Dessverre var det for få som fant anledning å delta. Det nye styret må vurdere å forsøke igjen.
«Samhold gir styrke. Splittelse gir svekkelse.»
Det er da underlig å høre utrykk fra egne medlemmer at «han eller hun er «for» TYR-vennlig»!
-og at dette brukes mot en person ved for eksempel valg.
Alle skjønner at skal vi få gjennomslag, trengs en sterk TYR-organisasjon. Min erfaring er at ingen andre tar tak og gjør jobben for våre interesser.
Videre vet jeg at det har kommet reaksjoner fra enkelte på min leder i TYR-magasinet sitt julenummer der jeg påpekte at jeg var lei meg for at enkelte medlemmer hadde manglende rolle-og organisasjonsforståelse.
La meg få understreke. Det er jeg som styreleder som skriver «lederen», og mine taler. Innholdet er mitt ansvar og ingen andres. Reaksjoner skal da adresseres styreleder og ingen andre.
Jeg vil ikke eksemplifisere dette ytterligere, men vil bare minne om at det som settes på trykk i eksempelvis raselagsblad ikke er bare medlemmer av raselagene som leser, men også andre. Det være seg organisasjoner i landbruksfamilien, stortingspolitikere og sist, men ikke minst beslutningstakere i departement og direktorat.
Saklig argumentasjon og debatt ønskes velkommen. Det bringer TYR fremover. Usaklige og negative utspill og uttalelser svekker vår styrke og gjennomslagskraft.
Jeg velger å si klart ifra om disse enkelttilfellene. Dette fordi TYR har gode kjøreregler som er viktig å følge. Og fordi dette er unntakene. Men som er mer ødeleggende enn opphavspersonene tilsynelatende skjønner.
TYR som organisasjon har tatt kvantesprang i positiv retning.
Dette som et resultat av at dere som sitter her nede i salen, og andre tillitsfolk på fylkesnivå, i raselag og sentralt nivå, arbeider svært godt. Gamle travere og slitere har sin plass og er viktige. Men du verden så flott det er med alle de nye ansiktene som er medlemmer og tillitsvalgte, som går inn i TYR med entusiasme og ståpåvilje. Det gleder og borger bra for framtiden.
Etter at et nytt arbeidsår er over, er konklusjonen at TYR har tatt nye skritt fremover som organisasjon, er på et høyere nivå og TYR-skuta seiler videre med stø kurs.
Jordbruksoppgjøret. Økonomi.
Før jeg går inn på TYR som avlsorganisasjon og utfordringer i kommende år, vil jeg si noen ord om det kommende jordbruksoppgjøret. Resultatet av fjorårets oppgjør kjenner vi. Det er historie som er gitt resyme av i styrets melding.
Til årets oppgjør har økonomiutvalget kommet med sitt forslag som styret har sluttet seg til.
I spillet om midler som jordbruksoppgjøret er, er det viktig å analysere det store bildet, se på trender, og legge strategien deretter.
En agrar av gammelsorten, Jens von Bustenskjold, sier: «Både i krig og kjærlighet er det viktig å kjenne motpartens strategi.»
Tradisjonen tro tar vi kontakt med faglagene, Nortura og KLF, departementet, skal forøvrig ha møte med politisk ledelse i LMD førstkommende mandag, videre innom maktens høyborg, Stortinget, for å framsnakke TYR sine interesser for nøkkelpersoner der.
Årets jordbruksoppgjør blir for å bruke dep.råd. Leif Forsell sitt faste årlige utsagn: «Svært krevende.»
Dette til tross for at fjorårets oppgjør hadde en ramme på 1.1 milliard.
Siste kjente tall fra «Driftsgranskingene» viser det største fallet i jordbruksinntektene på 20 år, unntatt året 2013. Ammekyr hadde en nedgang på 9% eller 23.300 kroner.
I siste jordbruksoppgjør la en til grunn endring i arbeidsforbruket på 2%.
Tall fra SSB viser nå at det har vært en årlig nedgang bare på 0.9% (altså ikke 2%).
Bare dette utgjør et rammekrav på 160 millioner kroner, ifølge tallknuser Anders Huus i Bondelaget. I tillegg kommer det fram at arbeidsbehovet i ammekunæringa har gått opp.
Unntatt for storfekjøtt og grønt er det et mettet norsk marked. Da blir det vanskelig å ta ut mer på tradisjonell pris. Volumet er snarere en hemsko innen en del produksjoner.
Da står en igjen med midler over statsbudsjettet.
Strategien til TYR er lagt ut fra dette.
Som dere har merket, er det ikke krav om endringer på kvalitetstilskuddet.
Derimot er det et nytt krav, tilskudd til «ku med kalv på beite». Dette ut fra at dette er målrettet ammekua, det er i tråd med fokus på å utnytte norske gras- og beiteressurser, og det visualiserer god dyrevelferd.
Resten av kravdokumentet bruker jeg ikke tid på. Det leser dere selv, men jeg hadde behovet for å forklare strategien til TYR ved årets jordbruksoppgjør.
Gras og beite er fokus i tråd med at TYR har fokus på grovforopptak og forutnyttelse som avlsmål.
Ordfører.
Avlsarbeidet
En viktig oppgave for TYR er å forvalte ansvaret gitt av staten til å drive avl på norsk kjøttfe.
TYR tar denne oppgaven på største alvor. Staten vil ha rapporter og dokumentasjon på oppnådde resultater og avlsframgang. TYR leverer resultater på bakgrunn av det gode arbeidet som blir gjort i Avlsrådet, avlsutvalgene, Kompetansegruppe Avl, ansatte enkeltvis og Team Avl.
I denne sammenheng er de aktive avlsbesetningene sammen med dyktige og entusiastiske avlere en forutsetning for fremgangen. TYR gleder seg over hver og en ny aktiv avlsbesetning. Vi nådde målet med 100 aktive avlsbesetninger i 2018. Gratulere. Og verbale blomster til alle.
TYR og raselagene er omforent at det er viktig å satse på og prioritere grovfôropptak og forutnyttelse i avlsmålet.
Dette i tillegg til fokus på funksjonalitet og god dyrehelse, har gjort at det er interesse for norsk kjøttfegenetikk også i andre land.
For andre året på rad er det sendt embryo av norsk Aberdeen Angus til Island.
I årsmeldingen kan dere se bilde av Anguskalven 0002 med navnet TYR.
Det er planer om eksport av flere embryo av Angus til våre vikingvenner på Island.
Kanskje også salg av semin på sikt.
Videre er det å bemerke at det er stadig etterspørsel etter norsk genetikk i utlandet.
Simmental til Sverige og Danmark, Charolais til Sverige, Limousin til Danmark og Sverige- ja endog til opprinnelseslandet Frankrike.
Men det er det nasjonale markedet som er viktigst. Det blir spennende å se om TYR greier målsettingen om en økning på 7500 semindoser pr.år fram til 2025. Utviklingen av mordyrtall, reduksjonen av melkekyr, økningen av ammekyr, og trender i kjøttforbruket vil selvfølgelig spille inn. Dette skal jeg komme litt tilbake til.
I år markeres 20-årsjubileum for fenotyptesten på Staur. Det har vært en jevn framgang og relativt forutsigbare og stabile rammer rundt norsk kjøttfesemin. Men nå skjer ting.
Typisk for tiden vi lever i, ikke bare skjer det endringer, men de skjer så raskt. Den organisasjonen som ikke analyserer og er framoverlent, blir fort akterutseilt. Toget har kortere og kortere stans på stasjonen. Toget kan fort være kjørt hvis en nøler.
Det gjelder også TYR. TYR vil få større konkurranse. Det er både fra etablerte selskap som tilbyr kjøttfesæd i konkurranse med TYR og flere privatimporter.
Videre har Geno lansert hunndyrceller av NRF, RedX. Dette vil kreve et motprodukt i form av hanndyrceller av kjøttfe. Dette har ikke TYR i dag.
Det haster med å gjøre en grundig analyse av behovet for Y-semin av kjøttfe. Videre se på muligheter og utvikle samarbeidsformer hvordan en skal etablere en nasjonal produksjon av X og Y av kjøttfe.
Dette medfører også at dagens regelverk for fenotypetesten og auksjonssystemet må gjennomgås og tilpasses slik at Tyr kan omstille seg til nye produkter som markedet etterspør.
Etter all sannsynlighet må det også investeringer til.
Det er viktig med gode prosesser deriblant i raselagene med nasjonalt avl.
Denne omstillingen, ny avtale med Geno, utviklingen i seminsalget, mer kompetanse og eventuelle fysiske investeringer, er krevende økonomisk. Dette har som konsekvens at bruken av økonomiske virkemidler i hele organisasjonen må gjennomgås og målrettes.
Avtale med Geno
Så vil jeg meddele årsmøtet at TYR og Geno har kommet fram til en avtale. Det har vært mange møter og harde forhandlinger. Som profesjonell organisasjon vil jeg ikke gå i detaljer fra møtene, men forholde meg til resultatet.
For å sitere dep.råd Leif Forsell igjen: «Det har vært særs krevende å komme fram til avtale»
Når det er sagt, vil jeg hilse til Geno ved styreleder Jan Ole Melby og takke for saklige og konstruktive møter. Disse er nå historie og TYR ser fram til et godt samarbeid med Geno -både administrativt og mellom oss tillitsvalgte i tiden som kommer- til beste for bonden.
Skjebneåret 2019
I siste TYR-magasin skrev jeg om skjebneåret 2019.
Det er ikke tid å gå i detaljer om ammekua og klima, men jeg har behov for å orientere årsmøtet om prosess. TYR har vært aktiv både muntlig og i brevs form overfor faglagene som hadde frist å komme med sine innspill til regjeringen. Innspillet var et godt dokument. Regjeringen skal tilbakemelde på dette. Det var satt en frist til 1.april for å få til en avtale basert på frivillighet. Den fristen overskrides.
Det er en fordel for vår næring fordi flere forskningsrapporter vil komme med det første.
Etter som jeg forstår, vil ammekua komme bedre ut enn i «Teknisk beregningsutvalg» sin rapport der det også er feil. Jeg forutsetter at metanutslipp, albedoeffekten og karbonbinding ved beiting vil være gode argumenter for ammekua i nytt materiale.
Det andre jeg vil nevne er den store usikkerheten rundt prognoser antall mordyr.
Konsensjef i Tine, Gunnar Hovland sier: «Det som bekymrer meg mest er den store volumnedgangen.» 4,7% ned på melkesalget. Rømme ned 3,4%. Youghurt ned 4%. Osteimporten øker. Siste om avdrått pr.ku er at den har økt mer enn beregnet, 2%. Så kommer utfasing av eksportstøtte til Jarlsbergost. Videre gjelder nye krav om beiting, lufting og dyrevelferd fra 2024. 60 % av melken er robotprodusert. Trenden fortsetter. Bare i januar solgte FKAgri 35 roboter. Det fører til ytterligere forhøyet avdrått.
Jeg skal ikke dvele mer med konsekvenser av dette i forhold til behov for flere ammekyr.
Spørsmålet blir: Hvor kommer de nye ammekyrne? Som tilleggsnæring eller hovednæring?
Jeg håper det blir tema i debatten.
Da avslutter jeg med et ønske om det fremtidige TYR:
– som heier på de målbevisste avlerne.
-som gleder seg til å få GS-forsker på plass.
– som lykkes med sin avlsrådgiving
– som er framoverlent mot nye utfordringer.
-som slåss for fokus på gras og beite.
-som lykkes med avl av funksjonelle dyr med fokus på grovfôropptak og fôrutnyttelse.
-som lykkes å være en god organisasjon
-som er en organisasjon der våre dyktige ansatte trives og hver dag gleder seg til å gå på jobb.
-som lykkes med å gi forbrukerne kvalitet av norsk kjøttfe og god dyrevelferd.
TYR tror på
– et landbruk for framtiden i graslandet Norge.
TYR tror på
-at ammekua blir vinneren av klimadebatten.
TYR gjør forskjellen.
Godt årsmøte. God debatt.
Styreleder Leif Helge Kongshaug