Valgflesk er billig flesk – og nå skal makta fordeles. Gratulerer til alle kandidater som har fått plass rundt bordet, og takk for innsatsen til de som må gi fra seg taburetten sin. Lokalvalg er i mye større grad enn stortingsvalg et personvalg. Du leverer stemmeseddelen og gir personstemmer til svigermor, bror og nabo i håp om at de skal huske på deg den dagen de eventuelt kommer i posisjon. Valget i 2023 er på mange måter et litt annerledes valg, det er valg i en tid der mye er usikkert og mange mennesker kjenner på uro for fremtiden.
Vi som produserer mat basert på norske ressurser er selvsagt opptatt av at de som styrer forstår betydningen av dette. At de forstår sammenhengen mellom lys i fjøsvinduer og lys i stuevinduer, levende bygder og levende samfunn. Det er utfordrende tider for den norske bonden i forhold til økonomi, klima og ikke minst i forhold til forståelse. Hvilken betydning bonden har for et lokalsamfunn må belyses og informeres om – og dette må starte allerede i barnehagen. Avstanden mellom forbruker – og kanskje noen ganger politiker, og matproduksjonen i Norge er større en noen gang. I den oppvoksende generasjon er det veldig få som har en tante og onkel som «driver gård på landet». Mange barn vokser opp med å tro at maten blir til på bakrommet hos Rema 1000. Det er bekymringsfullt. Når menyen i de kommunale institusjonene legges, må en derfor se på lokale forhold. Hva produseres i vårt nærområde, og når er det sesong for de ulike produktene? Dersom en kutter ut kjøtt fra menyen – hvilken betydning har det? Hva skal en servere isteden – og hvor kommer alternativene fra? Tenk deg at kommunestyresalen ligger med utsikt til flott kulturlandskap med beitende dyr. Så fjerner du dyra – da gror landskapet igjen. Gjengroing er en trussel mot eksisterende plante og dyreliv, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig. Når beite og annen utmarksbruk reduseres, gror landskapet igjen, og en kan ikke holde følge med denne gjengroing ved hjelp av ryddesag. Under den klimatiske skoggrensa vil gjengroinga som regel ende opp med skog. Gjengroinga påvirker blant annet det biologiske mangfoldet, kulturminner, landskapsopplevelsene og klimasystemet. – Og det skjer fort. En annen ting er at et levende landbruk gir ringvirkninger i form av både arbeidsplasser, familieliv og barn i skoler og generelt levende bygder. Turisme vil også fungere dårlig når landskapet er gjengrodd, lysene er slukket i alle fjøs og det ikke er ferdselsårer og stier å vandre på.
Dette er tema som enhver lokalpolitiker er opptatt av.
TYR ønsker lykke til med jobben til alle politikere og minner om at å utnytte norske ressurser til matproduksjon er bærekraftig, og det bør matproduksjon i 2023 være.