Det er to større endringer i avlsverdikjøringene som gjelder fra og med første publisering i år.
- Kravet til sikkerhet for at avlsverdier skal publiseres økes til 0,3. Det betyr at mange dyr ikke lenger får publisert en eller flere avlsverdier.
- Utvalget som brukes for å standardisere avlsverdiene endres. Dette gjør at noen dyr får en liten nivåjustering i avlsverdien.
Tirsdag 21. mars kl. 19-20 inviteres det til et digitalt møte hvor det blir mulighet til å stille spørsmål rundt endringen.
Følg lenken for å bli med på møtet (påmelding ikke nødvendig): Digitalt infomøte om endring i avlsverdier mars 2023.
Vi har ikke kapasitet til å svare ut spørsmål rundt avlsverdiene ut over det oppsatte møtet, og ber om at dere leser informasjonen som legges ut nøye, inkludert oppsummeringen som kommer i etterkant av infomøte.
Det er bestilt en oppdatering av digital oksekatalog parallelt med at avlsverdiene publiseres i SFK. Det kan de første dagene være noe avvik mellom digital oksekatalog, Geno nettbutikk og avlsverdiene i SFK. Det er verdiene i SFK som alltid gjelder da de andre systemene kan ta noe tid å oppdatere.
Det vil komme flere endringer i avlsverdiene i løpet av året, blant annet i fødselsindeksen og vektingen av denne. Mer informasjon kommer nærmere sommeren.
En mer detaljert gjennomgang av endringene og bakgrunnen kan leses under. Endringene i krav til sikkerhet gir lite utslag for norske seminokser i salg i år, men noen av ungoksene berøres.
En del dyr vil, grunnet oppdatering i systemene, kunne ha sine gamle avlsverdier i noen dager før de blir borte.
Utfyllende informasjon:
Endring 1 – krav til sikkerhet før publisering
Publiseringer av avlsverdier har frem til 2023 vært basert på en nedre grense for sikkerhet på 0,2. Det betyr at avlsverdier med en lavere sikkerhet enn dette ikke har vært publisert. Sikkerheten på avlsverdien indikerer hvor mye informasjon som har vært brukt til å predikere avlsverdien.
Informasjon om avlsverdiberegningene og sikkerheter finner du på denne siden: https://www.tyr.no/avlsverdier/
Jo høyere sikkerhet, jo sikrere er vi på at avlsverdien vi beregner representerer dyrets «sanne» avlsverdi. En sikkerhet på 0,2 er ganske lavt, og betyr at avlsverdien trolig vil endre seg mye når man får mere data på dyret selv eller slektninger.
Økningen i krav til sikkerhet fra 0,2 til 0,3 fører til at mange kan oppleve at dyr som tidligere har hatt avlsverdier har mistet én eller flere enkeltverdier, eller at én eller flere samleindekser ikke lenger er der. Det gjelder særlig unge dyr uten egne data og som ikke har fått egne avkom enda. Dyr som har én eller flere stjerner bak sikkerheten vil som hovedregel ikke påvirkes av endringen.
Bakgrunn for endring 1
Ved å endre kravet til sikkerhet for publisering av avlsverdier tilpasser TYR seg EUs avlsforordning (EU 2016/1012). Forordningen sier følgende:
7. For renrasede avlsdyr av hankjønn av storfe, der sæden er beregnet på å brukes til kunstig sædoverføring, skal minstekravene til pålitelighet for avlsverdiene være minst følgende:
b) Når det gjelder okser som tilhører kjøttferasene (herunder kombinasjonsrasene), 0,3 for de mest vesentlige kjøttproduksjonsegenskapene eller de mest vesentlige sammensatte indeksene, der beregnede avlsverdier for flere ulike individuelle egenskaper er lagt sammen.
Avlsrådet gjorde på bakgrunn av saksfremlegg fra administrasjonen (sak 17/2022) følgende vedtak:
Avlsrådet ber om at administrasjonen utfører faglig begrunnede endringer og tilpasninger i avlsverdikjøringer og publisering av resultat fra disse i henhold til de enhver tid gjeldende, relevante, overordnede nasjonale og internasjonale regelverk og retningslinjer.
Administrasjonen fremla i avlsrådsmøtet at selv om kravene kun gjelder seminokser, så er det lite hensiktsmessig å publisere avlsverdier med lavere sikkerhet for andre dyr i den norske populasjonen. Den nye grensen på 0,3 er derfor satt som krav til publisering av avlsverdier for alle dyr som får avlsverdier.
Konsekvens av endring 1
Hver eneste gang det kjøres avlsverdier lages det en fil som grunnlag for oppdatering av avlsverdiene i SFK. Filen inneholder avlsverdier for alle dyr som skal ha avlsverdier basert på gitte kriterier, blant annet at de har en sikkerhet på den enkelte verdien over det definerte kravet. Denne filen inneholdt før endret krav til sikkerhet om lag 578 000 dyr. Etter endret krav til sikkerhet er filen redusert til litt over 486 000 dyr. Det betyr at ca. 84 % av alle dyrene fremdeles får publisert en avlsverdi etter endringen.
Av de dyrene som fremdeles får publisert en eller flere avlsverdier, er det en andel som mister en eller flere av dem. Spesielt vil mange oppleve at dyr mister avlsverdier (68-73 %) for moregenskapene kalvingsevne og 200 dager maternal, noe som også påvirker hvor mange som får morindeks. Sikkerhet på moregenskaper avhenger i stor grad av at hunndyrene i slekten (døtre og søstre spesielt) har fenotyper for egenskapene og er avlsverdier som det tar tid å få tilstrekkelig sikkerhet for.
Egenskapene som inngår i fødsels- og produksjonsindeks påvirkes i mindre grad av endringen, her er det fra 24 til 37 % av dyrene som mister en eller flere del-egenskaper og/eller en eller flere samleindekser. Det samme gjelder totalindeksen, hvor 52 % mister totalindeksen etter endringen. Det er små forskjeller mellom raser når det gjelder andelen dyr som påvirkes av endringen, men siden rasene har forskjellige populasjonsstørrelser vil antall dyr være ulik.
Aktive avlsbesetninger og andre besetninger som registrerer egenskaper i et visst omfang påvirkes i mindre grad av endringen enn besetninger som ikke bidrar med informasjon til beregningene. Hvis dyrene dine hadde en eller flere stjerner før endringen, vil de aller fleste beholde avlsverdier etter endringen.
Konsekvenser for norske seminokser
Ingen eliteokser mister avlsverdier. Det er satt strenge krav til sikkerhet på avlsverdiene før en okse får eliteoksestatus og eliteokser påvirkes derfor ikke av endringen. Det samme gjelder andre eldre okser.
Ungokser er unge dyr som har lite informasjon bak avlsverdiene sine. Det betyr at spesielt den yngste årgangen kan miste en eller flere avlsverdier for en periode. Det største fellestrekket for ungokser som mister avlsverdier/ikke får publisert avlsverdier er at de har stort innslag av importer i avstammingen, eller at slektningene av andre grunner har lite registrerte fenotyper.
Ungoksene mister i hovedsak avlsverdier i morindeksen, en del mister også indekser for produksjonsegenskaper.
Endring 2 – standardisering av avlsverdier
Før publisering av avlsverdiene gjøres det en standardisering slik at snittet for hver enkelt egenskap innen rase blir 100, med et standardavvik på 10. Et standardavvik på 10 betyr at ca. 68 % av alle dyr har en avlsverdi mellom 90 og 110 for alle egenskaper. Størsteparten av dyrene har altså en avlsverdi som fordeler seg rundt snittet.
TYR bruker en såkalt rullende standardisering, som betyr at gruppen av dyr som er brukt for å standardisere avlsverdiene endres hvert eneste år. Standardiseringen har frem til 2023 vært basert på dyr født de fem siste årene som har registrert fenotype for egenskapen.
Fra og med første avlsverdikjøring i 2023 forskyves det det rullende gjennomsnittet, slik at det er dyr født fem til ni år før det året vi er i som danner basisen for standardiseringen. Vi gjør denne endringen fordi det presenterer et riktigere bilde av den genetiske endringen i populasjonene enn dagens modell.
Bakgrunn endring 2
Ved å standardisere på de yngste dyrene (dagens modell) blir avlsfremgangen i rasene underkommunisert fordi de yngste dyrene bør ha hatt en avlsfremgang hvis avlsarbeidet fungerer. Ved å bruke de samme dyrene som grunnlag for standardisering, blir snittet i populasjonen beregnet på de beste dyrene, noe som gir inntrykk av at det omtrent ikke er avlsfremgang.
Standardiseringen gjøres fremdeles kun basert på dyr som har fenotyper, altså dyr med registreringer på kalvingsforløp, vekt eller slaktedata. Ved å flytte den rullerende basen for standardiseringen fem år bakover, tilpasser TYR seg også samme modell som våre naboland benytter i sine beregninger (NAV).
Konsekvens endring 2
Endringene i standardisering fører for noen dyr til en liten nivåjustering i avlsverdien. For egenskaper med genetisk fremgang vil de fleste dyr i besetningen gå noe opp i avlsverdi, men enkeltindivider kan også gå noe ned. Dyrene rangeres omtrent som før i forhold til hverandre.
Endringen i standardisering betyr at det er en del dyr som går opp et eller flere indekspoeng, mens andre går ned ett eller flere indekspoeng. De fleste dyr går noe opp i avlsverdi, og de fleste dyr er fremdeles like gode eller dårlige sammenlignet med resten av rasen, men nivået på avlsverdien endres. Rang-korrelasjonen (hvordan dyr rangerer seg i forhold til hverandre) er på 0,99 eller høyere for alle egenskaper, det betyr at det i praksis omtrent ikke er endringer i rangeringen mellom dyr.
