Denne uken ble nye avlsverdier publisert, og en endring i fødselsindeksen ble innført, som informert om på hjemmesiden 7. april 2021. Vi i TYR ser at dette har skapt noen spørsmål, og ønsker å forklare litt ytterligere rundt avlsverdiene på generelt grunnlag.
TOLKNING AV AVLSVERDIENE
Ved å bruke fødselsforløp kvige som fødselsindeks slik TYR velger å gjøre nå, så er det ikke nødvendig å velge okser med fødselsindeks på 105 eller høyere for å kunne bruke den på kviger. Fødselsindeks på 100 er forventet å gi gjennomsnittlig lette kalvinger under kviger. Det er ikke slik at om man velger en okse med 95 i fødselsindeks så vil man få mye mer kalvingsvansker. Men en okse med 95 i fødselsindeks vil være noe genetisk dårligere enn en som har for eksempel 105 i fødselsindeks.
For hver enkelt avlsverdi (eller indeks) så har 65 % av populasjonen en avlsverdi mellom 90 og 110. Om man har kalvinger på snittet og ønsker å holde seg der er det stort sett greit å bruke okser med avlsverdier i det området, også ved bruk på kviger. Ønsker man å forbedre avlsverdiene for fødselsforløp i sin besetning bør man velge okser med fødselsindeks over 100, men det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig at den har over 110. Det er selvsagt også viktig å se på oksens andre egenskaper, og ikke følge fødselsindeksen slavisk. Det er jo også ønskelig å avle dyr som er gode på produksjon og moregenskaper.
LITE VARIASJON I EGENSKAPEN FØDSELSFORLØP
Fødselsforløp er en krevende egenskap, da den kun har tre mulige registreringsmuligheter: Ingen vansker, noe vansker og store vansker. I tillegg vil de aller fleste kalvinger registreres som ingen kalvingsvansker, 90-97 % avhengig av rase. Altså er det bare 3-10 kalvinger av 100 som registreres med kalvingsvansker.
I figurene under har jeg tatt vekk tvillingfødsler og delt inn to grupper etter om mor er kvige eller om mor er ku. Tvillinger er i seg selv en årsak til kalvingsvansker og er ikke inkludert i avlsverdiberegningen for fødselsforløp. Figurene viser andelen kalvingsvansker på tvers av raser.
Fordi det er så få kalvinger der det er kalvingsvansker når mor er ku så vil mange sitte med følelsen av at avlsverdiene på sine dyr er dårligere enn de fortjener. Siden avlsverdien sier noe om forholdet mellom dyrene, så må alltid noen være bedre enn snittet mens andre vil være dårligere enn snittet, også selv om de fleste i praksis er gode. Det er også derfor fødselsvekt er en viktig hjelpe-egenskap, da det er en egenskap med mye større variasjon, og som vi vet har genetisk sammenheng med kalvingsvansker. Fødselsforløp ku blir også brukt som en hjelpe-egenskap som gir ekstra informasjon, men den publiseres ikke lenger selv.
Når mor er kvige er det også en høy andel kalvinger som forløper uten problemer, men variasjonen er noe større. 13 av 100 kalvinger vil ha noe eller store vansker. Veldig forenklet så kan man tenke seg at en okse som har 15 av 100 kalvinger med noe eller store vansker vil få en avlsverdi under 100 (dårligere enn gjennomsnittet), mens en okse som har 10 av 100 kalvinger med noe eller store vansker vil få en avlsverdi over 100 (bedre enn gjennomsnittet). Men begge gir fortsatt hovedsakelig lette kalvinger, 85 % og 90 %.
NATURLIGE ENDRINGER
Noe endring i avlsverdier fra kjøring til kjøring er naturlig. Nye kalver blir født og tilfører nye opplysninger, og kan på den måten endre foreldrenes avlsverdier i både positiv og negativ retning. For fødselsegenskapene er det gjerne fra februar til april og fra april til juni det skjer størst endringer for fødselsindeksen da det er mellom februar og mai det fødes flest kalver. Avlsokser som får sine første avkom vil derfor kunne få til dels store endringer i avlsverdiene for fødsel i denne perioden. Okser som har hatt avkom tidligere år vil som regel ikke oppleve noen store endringer, men det kan selvsagt skje det også.
Nye importokser får sine første avlsverdier i februar, da gjerne basert på noen få kalver født i desember og januar. I april har mange flere kalver kommet til, kanskje tyngre og med mer fødselsvansker enn de første, og avlsverdien til importoksen kan endre seg drastisk. Dette vil da også påvirke avlsverdiene til avkommene.
SYSTEMENDRINGER
Når vi i TYR gjør endringer i systemet, så vil det også føre til noe endringer i avlsverdiene. For de fleste dyr vil de endringene ikke være større enn de naturlige endringene fra kjøring til kjøring. Ved å se på differansen mellom avlsverdiene fra februar og avlsverdiene nå i april for hvert enkelt dyr, så har 80 % av dyrene endret seg maksimalt 5 avlsverdipoeng. Det er omtrent like mange dyr som har fått bedre avlsverdier som det er antall dyr som har fått dårligere avlsverdier.
EGENSKAPSREGISTRERINGER ER VIKTIG
I diskusjoner hører vi ofte argumenter om «det norske systemet», og man får inntrykk av at dette skiller seg veldig ut fra avlsverdisystemene i andre land. Det stemmer ikke. De fleste avlsorganisasjoner i verden bruker det samme modellsystemet for sine avlsverdiberegninger. Dette kalles BLUP – Best Linear Unbiased Predictor. Dette brukes også av Geno og Norsvin, og deres avlsframgang over flere ti-år vitner om at systemet fungerer.
Det er selvsagt noen individuelle forskjeller på hvilke egenskaper som analyseres. Men for hver enkelt egenskap er det i all hovedsak informasjonen som går inn i modellene som er avgjørende for hvilke avlsverdier dyrene får, altså registreringene som kommer fra produsentene. Om registreringene er feil eller mangelfulle, så påvirker det avlsverdiene. Det er for eksempel ikke mulig å beregne en sikker avlsverdi for avvenningsvekt om man kun registrerer fødselsvekt på dyrene sine, eller ikke registrerer vekter i det hele tatt. Modellen er avhengig av informasjon for å beregne relativt sikre avlsverdier.
Det er også viktig å huske på at selv om en okse gir lette kalver og ingen kalvingsvansker i din besetning, så betyr ikke det at han ikke gir tyngre kalver og større kalvingsvansker i andre besetninger. Dette gjelder da spesielt for seminokser som har avkom i mange besetninger. Selv om du ikke opplever kalvingsproblemer med en seminokse og fødselsindeksen hans er lav så betyr ikke det at avlsverdien hans er feil, men mest trolig at han har gitt mer kalvingsvansker i andre besetninger.
DREKTIGHETSLENGDE
Vi har fått et par henvendelser på hvorfor ikke drektighetslengde blir tatt hensyn til i avlsverdiene for fødsel. Det er flere grunner til det, men den viktigste er at det er få kyr som vi vet nøyaktig drektighetslengde på. Majoriteten av norske ammekyr blir bedekt av en gårdsokse, og paringstidspunkt er en gang i løpet av de ukene de har gått sammen. Dette er ikke nøyaktig nok. Skal det korrigeres for drektighetslengde må man ha et relativt nøyaktig antall dager. Det har vi stort sett kun på kyr som er inseminert. Det er ikke mulig å gjøre korrigeringer kun på noen dyr, det må gjøres for hele populasjonen for at modellen skal kunne hensynta det.
Vi håper dette var oppklarende, og tar gjerne i mot spørsmål på mail om noe fortsatt er uklart.