ARTIKKEL FRA NATIONEN – SKREVET AV LARS BILIT HAGEN
Bønder mener ammekua er en del av klimaløsningen – ikke problemet
Ammekubønder mener det er feil å se på kjøttproduksjonen som problemet i klimakampen. – Ammekua er en del av løsningen, sier organisasjonen for kjøttprodusentene.
Anne og Johannes Ingvoldstad har om lag 150 dyr på gården på Vang utenfor Hamar.
Foto: Lars Bilit Hagen
Johannes og Anne Ingvoldstad viser vei til baksida av det røde fjøset på gården på Vang utenfor Hamar. Flokken har tatt seg turen ut, og ser nysgjerrig og forhåpningsfulle mot Anne og Johannes. Besetningen er en såkalt krysningsbesetning av rasene Hereford og Charolais. De er hovedsakelig brune med hvite flekker, spesielt i hodeområdet.
Den siste tiden har kyrne som produserer kjøtt havnet midt i klimadebatten. Nylig kom Eat-rapporten, og beskjeden var at vi måtte klare oss med 14 gram rødt kjøtt per dag av hensyn til både klima og egen helse. Det blir hevdet at storfeproduksjonen ikke er bærekraftig.
I tillegg har bondeorganisasjonene spilt inn en kombinert melke- og kjøttproduksjon som et klimatiltak, med andre ord en såkalt kombiku som produserer melk og kjøtt. Spesielt har Norsk Bonde- og Småbrukarlag pekt på dette som et viktig tiltak.
– Vi spiller inn kombinasjonskua, eller NRF-kua, som både er ei kjøtt- og melkeku, og som vi mener er et godt klimatiltak. Vi vil at det skal satses mer på den, sa småbrukarlagsleder Kjersti Hoff til Nationen i starten av februar.
Johannes Ingvoldstad mener det er feil at ammekua og kjøttproduksjonen har blitt «verstingen» i klimadebatten.
– Det er å begynne i feil ende når man snakker om klima. Alle kan bidra noe, men mat er noe av det første vi har behov for, og disse dyrene spiser stort sett gress, og det er ressurser som vi mennesker ikke klarer å utnytte selv. Det må gjennom en drøvtygger, dersom vi skal klare å utnytte det, sier Ingvoldstad.
Småbrukarlaget mener det blir viktig å satse på kombinasjonskua som gir både kjøtt og melk
– Frykter dere at dere som kjøttprodusenter kan bli nedprioritert?
– Ja, den frykten vil alltid ligge der. Samtidig vet vi at verdens befolkning øker og folk har behov for mat, og sånn sett er det en god måte å utnytte det på gjennom drøvtyggerne. Det er viktig å dra fram hvor viktig ammekua er for å utnytte beiteressursene. Dyra her går på utmarksbeite på sommerhalvåret, og det er ikke en ubetydelig jobb de gjør med å rydde alt fra veikanter til kulturlandskap i området, sier han.
– Ammekyr kan gå sammen med kalven sin i utmarka hele sommeren og utnytter fôrressursene der på en god måte. Innmarksbeite kan man utnytte med kombikua, men det vil ikke være like lett å utnytte utmarksbeite, sier Anne Ingvoldstad.
KONKRETE TILTAK
Håkon Marius Kvæken mener bønder trenger konkrete tiltak basert på fakta for å bidra til å kutte klimagassutslipp. Foto: Mariann Tvete
Han mener det er mange positive ting landbruket som helhet kan bidra med for å redusere klimaavtrykket, men at det blir feil når ammekua blir verstingen. Han peker blant annet på at man kan se på hvilke raser som vil være best og hvordan man kan redusere forbruket av fossilt drivstoff og plast. Han ønsker der at man kan få konkrete tiltak til hvordan den enkelte bonde kan bidra til å redusere utslipp.
– Hvis vi skal slippe ut mindre, så må vi vite nøyaktig hva vi skal gjøre. Kjøttfe har mulighet til å produsere noe vi mennesker ikke kan spise – til noe vi kan spise. Mennesker kan ikke spise halm, men vi kan spise kjøtt. Enkelte steder kan man ikke produsere annet enn gress. Det ligger latent å se ting svart-hvitt, og derfor må folk ha en syndebukk å skylde på. Det er en frustrasjon at rødt kjøtt har blitt den store stygge ulven, sier Kvæken.
Daglig leder i Tyr, Oddbjørn Flataker, mener det er viktig å få fram de positive klimaeffektene ved ammekua. Foto: Lars Bilit Hagen
– Positive klimaeffekter
Tilbake på Hamar. Daglig leder i ammekubøndenes organisasjon Tyr, Oddbjørn Flataker, har tatt turen til Ingvoldstad gård. Han mener at man i utslippsberegningene har glemt de positive aspektene ved å ha ammekyr på utmarksbeite og hvilke klimapositive effekter det har.
– Det er paradoks at drøvtyggerne har blitt klimaverstingen. Norge må produsere mat på de ressursene vi har, og det vi har mest av i Norge er gress, så da må vi bruke det. Det som blir glemt i denne debatten her er tilleggseffektene husdyrene har i norsk landbruk.
Flataker viser fram et ark, som viser de sidene ved beitebruk som kan ha en positiv effekt, blant annet for klimaet. De peker på karbonlagring i jord, karbonlagring i vegetasjon, ivaretakelse av det biologiske mangfoldet, god dyrevelferd, bruk av nasjonale ressurser og det å ivareta et landbruk over hele landet. I tillegg såkalt høyere albedo, som handler om hvor mye av sollyset som reflekteres. Mørkere overflater reflekterer mindre sollys, og tar dermed til seg mer varme.
Positive effekter ved beite på inn- og utmark, ifølge Tyr. Foto: Lars Bilit Hagen
– Ammekua er en del av løsninga. Den utnytter utmarka og beite, og vi får noen merverdier. Det har aldri vært så få drøvtyggere i verden som det er nå, så det er helt paradoksalt at en reduksjon på den produksjonen skal være løsningen, sier Flataker.
– Vi skal ha NRF-kua i Norge, men vi må ikke sette den opp mot ammekua. Vi trenger begge deler. Det snakkes om å redusere de nær 90.000 ammekyrne vi har i Norge i dag, men det sies ingenting om de 80 millioner kyrne som går i Indias gater uten å produsere noen ting. Vi må se klima som en global utfordring, ikke en nasjonal utfordring. Jeg tror Småbrukarlaget har bomma litt på løsningen her, sier Flataker.
Vi driver med en biologisk produksjon som menneskeheten, Norge og verden er avhengig av. Uten mat dør vi. Han ønsker å se ammekua som en del av løsningen, og mener at den er viktig for norsk matproduksjon og selvforsyning.
– Jeg mener klimadebatten er snudd på hodet. Det er paradoksalt at vi skal endre på det naturlig skapte, mens det som ikke er naturlig skapt, skal vi fortsette med. Vi som organisasjon og ammekubønder må stå opp å si at nok er nok, vi må fortelle at vi driver med en biologisk produksjon som menneskeheten, Norge og verden er avhengig av. Uten mat dør vi, sier Flataker.
Skeptikere
Tidligere forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og nå pensjonist, Arne Grønlund, har gjennom to debattinnlegg i Nationen satt spørsmålstegn ved hvor bærekraftig storfekjøttproduksjonen er.
– Ammekyr har et langt større fôrbehov per kilo kjøtt enn svin og fjørfe. På grunnlag av standard fôrnormer, gjødslingsnormer og gjennomsnittsavlinger kan en beregne behovet for areal og gjødsel ved produksjon av ammekukjøtt. En slik beregning viser at for å produsere en bestemt energimengde i mat, krever ammeku om lag fire ganger så mye høstet jordbruksareal og mineralgjødsel som svin og fjørfe, skriver Grønlund.
Ammekuproduksjon er ikke bærekraftig
– Ammekukjøtt er den matvaren produsert i Norge som gir størst klimagassutslipp per energienhet, mer enn ti ganger så mye som kjøtt fra svin og fjørfe, og i størrelsesorden 100 ganger så mye som vegetabilsk mat. Ut fra hensynet til ressursbruk og klimagassutslipp kan en neppe hevde at ammekuproduksjon i Norge er bærekraftig, konkluderer han i innlegget sitt.
Styrelederen i Tyr, Leif Helge Kongshaug, har i sitt svar på debattinnlegget kommet til motsatt konklusjon: At ammekuproduksjon er bærekraftig.
– Svin og kylling er kraftfôrkrevende produksjoner. Kraftfôr i Norge har i snitt en norskandel på under 50 prosent. Hvor bærekraftig er det, spør Kongshaug.
– Som styreleder i Tyr vil jeg derfor påpeke at storfekjøttproduksjon, med basis i ammekua, både utnytter og ivaretar ressursene på en best mulig måte uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner, samt bidrar til høyverdig protein til menneskemat – og det er bærekraftig, skriver han videre.
I tillegg har den mye omtalte Eat-rapporten vært nedslående for kjøttprodusenter. Rapporten konkluderte med at vi altså kan spise 14 gram kjøtt per dag, mot 113 gram som er dagens normal i Norge. Det tilsvarer to kjøttmiddager per måned. Dette er fordelt på ku-, lam- og grisekjøtt, mens det er åpent for å spise 29 gram fjørfe per dag.
– Maten vi spiser, og måten den er produsert på, er avgjørende for mennesker og planetens helse, og vi gjør dette seriøst galt for øyeblikket, sa en av kommisjonens forskere, professor Tim Lang, ved University of London, i en pressemelding da rapporten ble publisert tidligere i år.
Nylig publiserte Oslomet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en rapport som viste at 35 prosent av de unge i landet vil kutte i forbruket av storfekjøtt.