I dagens utgave av Nationen legger forsker på NMBU, Laila Aass, fram ferske tall fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt som har innhentet informasjon om blant annet fôring, bruk av beite og produksjonsdata hos norske ammekuprodusenter.
Artikkelen kan leses nedenfor. Abonnerer du på Nationen, kan du også logge deg inn på artikkelen i denne lenken.
Mener påstander om høyt kraftfôrforbruk hos norske ammekyr er overdrevet
Norske forskere er uenige om hvorvidt ammekyr er bærekraftig. NMBU-forsker Laila Aass mener ammekua er viktig og nyttig for en bærekraftig matproduksjon.
Nationen, 11.06.2019
– Det hevdes at ammekua beslaglegger store arealressurser, har høyt kraftfôrforbruk og store klimagassutslipp. Er sannheten om den norske ammekua så helsvart, spør Laila Aass, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en kronikk i Nationen.
Hun har forsket mye rundt ammekuproduksjon, og de siste årene har hun også skrevet en rekke forskningsrapporter knyttet til klimagassutslippene fra kjøttproduksjonen.
I et nylig forskningsprosjekt har det blitt samlet inn informasjon fra ammekubønder om fôring, bruk av beite og generelt om driften. I tillegg har de samlet inn produksjonsdata om kyr, tilvekst og slakteresultater.
– Målt som andel av årsfôret til ei ammeku pluss en avvent kalv, utgjorde innmarks- og utmarksbeitene samlet 45 prosent, skriver Aass. Resultatet var nokså likt i hele landet, men andelen var noe lavere i nord.
– Kraftfôr utgjorde i snitt 6 prosent av årsfôret til ammeku og kalv. Noen brukte ikke kraftfôr, skriver hun videre.
Melkekyr vokser mer på kraftfôr
For en oksekalv i vekst, viser forskningen til Aass og hennes kollegaer at kraftfôrforbruket må være dobbelt så stort for den samme tilveksten hos en NRF-kalv i forhold til en kalv kjøttferase.
– Kraftfôrforbruket var i gjennomsnitt 1 kilo kraftfôr per kilo kalvetilvekst, indirekte via melk fra ammekua, resten fra høsta grovfôr og beite. Til samme alder vil en NRF kalv ha dobbelt så høyt forbruk av kraftfôr pr kg tilvekst, skriver Aass som da snakker om kalver fram til de er seks måneder gamle.
– Påstandene om ammekuas høye kraftfôrforbruk er derfor betydelig overdrevet, skriver Aass.
Kraftfôrfordeling
Tall Nationen har fått hentet inn med hjelp fra Felleskjøpet, viser at det nasjonale forbruket av kraftfôr til kyr går i hovedsak til melkekyr.
I 2018 var det 90.892 ammekyr i Norge. Totalt var deres forbruk på rundt 19 000 tonn kraftfôr.
I 2018 var det rundt 215.000 melkekyr i Norge. Deres forbruk av kraftfôr var på rundt 550 000 tonn kraftfor.
– Når det gjelder norskandelen av råvarer i kraftfôret ligger dette på rundt 60 prosent. Totalrasjonen for storfe inkludert grovfôr gjør at de spiser en diett som består i overkant av 80 prosent norske råvarer, opplyser Felleskjøpet.
Ifølge Aass har ny kunnskap om fôring ført til en nedjustering av den nasjonale rapporteringen for metanutslipp.
– Utslippet er nå nedjustert fra 120 til 86 kg metan/ammeku per år, opplyser hun.
– En bærekraftig matproduksjon innebærer å opprettholde drift av jordbruksarealene og ta vare på plante- og husdyrgener, slik at de som kommer etter oss kan produsere nok mat for seg. I tillegg kommer minst mulig miljøbelastning fra produksjonen, biologisk mangfold, samt friske husdyr som kan utnytte mest mulig nasjonale fôrressurser. Den norske ammekua passer godt inn i denne beskrivelsen, med sin meny bestående av 95 prosent norsk grovfôr og beiter uten alternativ verdi som mat til folk, skriver Aass.
Rapport: Bør unngå kjøtt fra ammeku
Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» kom i 2017 og er utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring. Den konkluderte med føgende:
«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig. Å inkludere en viss mengde kjøtt i kostholdet er imidlertid både helsemessig gunstig og bærekraftig. Av rødt kjøtt bør vi unngå kjøtt fra ammekuproduksjon.»
En av dem som var med å gi kommentarer og innspill til rapporten, fagsjef for bærekraft, miljø og klima ved Animalia, Katrine Andersen Nesse, mente at rapporten ikke var noen fasit.
– Undersøkelser viser at ammekyr i Norge slipper ut mindre klimagasser per produsert kilo kjøtt enn ammekyr i mange andre land. Store deler av norske landbruksarealer er kun egnet til grasproduksjon. Ammekua utnytter grasressursene svært godt, skrev Andersen Nesse på Animalias sider etter at rapporten ble publisert i fjor.