Faglagene krever en inntektsøkning på 47.000 kroner pr årsverk for ammekuprodusentene. Dette betyr at vi fortsatt er blant de produksjonene med lavest inntjening, sier styreleder Erling Gresseth i TYR. Det er positivt at Bondelagets representantskap i mars vedtok at ammekuproduksjon, sau og korn skulle prioriteres. Det er ikke lett å se dette i kravet sier Gresseth. En trodde faglagene ville benytte anledningen til å følge opp Stortingets satsning på utnyttelse av norske ressurser som grovfôr og beite.
97% av fôret i ammekuproduksjonen er basert på norske ressurser, der en stor del av fôret taes opp på beite i inn- og utmark. Dette er i samsvar med Storting mål om et bærekraftig landbruk, det hadde vi forventninger til at skulle bli fulgt opp av jordbrukets forhandlingsparter.
At inntekta i jordbruket er lav sammenlignet med andre næringer er kjent, og det er positivt at faglagene går inn for å tette dette gapet. Vederlag til arbeid og egenkaptial er beregnet til 306.000 ut fra Jordbrukets krav. Dette gjør at ammekua fortsatt beholder plassen blant de med lavest inntekt i jordbruket. Det kan virke som om de gode diskusjonene i representantskapet er glemt når kravet ble utformet, sier Gresseth.
Fortsatt ammeku på bås
I kravdokument er det fokusert på investeringsbehovet i mjølkeproduksjon for omlegging fra båsfjøs til løsdrift. Ammekua er ikke nevnt med et ord. Det er fortsatt mange ammekyr som står på bås, og løsdriftskravet gjelder også for dem. Dette viser nok en gang at ammekua er glemt.
Vi synes at dette kravet bærer preg av at noen oppfatter ammekua som tilleggsnæring til melkeproduksjon eller annet arbeid. Ammekua er en egen produksjon. For de som vil utvikle sin produksjon til en heltidsarbeidsplass, føles dette urettferdig. Vi ber om at forhandlingspartene tar med seg dette i sine diskusjoner, avslutter Gresseth.