Det er sommer, og jeg håper alle får tatt seg noen velfortjente dager i litt roligere tempo – til tross for at sommeren ofte er den travleste tida for oss som har beitedyr. For om dyra er sluppet ut, så er det jo ikke fri. Beitedyr skal passes på og sees etter, gjerder skal vedlikeholdes og fikses, fjøs skal vaskes og nødvendige reparasjoner utføres – og så er det jo slåttetid.
Forsommeren var i store deler av landet varm og tørr. Noe som førte til en svært stusselig første slått mange steder. Det rapporteres om helt ned i 30 % av normal avling. Dessuten var det mange som måtte vente med å slippe ut dyr, eller ta dem inn igjen fordi det ikke var beite å spise for dem ute. Tørken rammet i stor grad områdene som også er størst på korn. Kornet har skutt allerede ved knehøyde – der det har kommet opp noe. Dette innebærer at det vil bli svært lite halm til vinteren også. Både med tanke på strø, men ikke minst også på fôr.
Vi har fortsatt tørkesommeren 2018 friskt i minne – og det ble tidlig satt i gang beredskap for tørken. Nå har det også kommet en del regn, som gir håp om en god andre og eventuelt tredje slått. Likevel kan vi ikke slippe bekymringene helt, og det er greit å vite at både faglagene, landbruksrådgivningen, forvaltningen og departementet er «på» i denne saken.
Det er også andre ting som bekymrer om dagen. Vanligvis er det underskudd av storfekjøtt i grillsesongen. I år er det 3 500 tonn storfekjøtt på reguleringslager. Dersom tørken fører til ytterligere økt slakting på grunn av fôrmangel, er dette mer enn bekymringsfullt. Vi har ved flere anledninger oppfordret faglagene til å ta tak i markedsutfordringene for storfekjøtt. I mer enn tjue år har det vært underdekning av norsk storfekjøtt, og det har vært oppfordret til nyetableringer. Nå ser vi en annen situasjon, og da er det vesentlig at det kommer tiltak, som for eksempel redusert import av storfekjøtt. Vi må spise opp det vi selv produserer før vi importerer kjøtt som er produsert under andre forhold, og med annet klimaavtrykk enn vårt eget
Dyrevelferd og klima er to vesentlige begrep for meg som styreleder i TYR. Vi ser at forbruker er opptatt av dette, politikken er opptatt av dette, og bonden og landbruket er i hvert fall opptatt av dette. Vi vet alle at det synes på bunnlinja hvordan dyra våre har det, og klima er vi alle berørt av. Landbrukets klimaavtale gjør at det er landbruket selv som sitter i «førersetet» i forhold til klimakrav som kan komme – og det er positivt. Positivt er det også at TYR nå er med i flere prosjekter som ser på metanutslippsreduksjon fra dyra våre. I år installeres det metanmålere i fjøset på Staur. På den måten kan det dokumenteres nøyaktig hva utslippet pr dyr er. I tillegg deltar vi i prosjektet «Økt norsk», der målet er å øke norskandelen i fôret ytterligere, samt at vi deltar i prosjektet MetanHUB. Dette handler om fôrtilsettinger for å redusere metanutslipp fra storfe
I disse dager lever ammekua og kalven kanskje det mest naturlige livet det er mulig å leve for produksjonsdyr i Norge – de går sammen, fritt på beite og spiser det de selv vil når de vil. Dette er god dyrevelferd, det bidrar til et levende kulturlandskap og det er produksjon på norske ressurser – det skal vi være stolte av. Jeg som styreleder skal gjøre det jeg kan for å fortelle både resten av landbruksfamilien, forbrukerne og alle andre om dette – for ammekua er ikke problemet, men en del av løsningen!
Fortsatt god sommer !
Hilsen Erling