Stortinget vedtok å be regjeringen stimulere til mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av norskprodusert grovfôr i forbindelse med behandling av Jordbruksoppgjøret i Stortinget. På vegne av ammekuproduksjonen var vi skuffet over inngått jordbruksavtale, men dette viser at stortingsflertallet pålegger regjeringen å gjøre mer for de grovfôrbaserte produksjonene, sier styreleder Erling Gresseth i TYR.
97% av fôret i ammekuproduksjonen er basert på norske ressurser, og 93% av fôrrasjonen er grovfôr og beite. Denne produksjonen, sammen med de øvrige grovfôrbaserte produksjonene, er vesentlige for å utnytte de arealer som ikke kan nyttes til annet en gras. 67% av det dyrkbare arealet i Norge er kunnet egnet til gras. Derfor er disse produksjonene avgjørende for målet om økt sjølvforsyning, beredskap og en bærekraftig produksjon. De grovfôrbaserte produksjonene bidrar til et landbruk over hele landet, og er vesentlige for legitimiteten til norsk landbruk, sier Gresseth.
Tiltakspakke for jordbruksareal
Stortinget vedtok også å be regjeringen fram til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift. Formålet med kanaliseringspolitikken er blant annet å sørge for en produksjonsfordeling over hele landet, og opprettholde lønnsomheten i det grasbaserte husdyrholdet i Distrikts-Norge. Men det har likevel skjedd en drastisk endring i jordbruksarealet langs vestlandskysten og i Nord-Norge. I fylkene Vestland og Møre og Romsdal har jordbruksareal i drift gått ned med 223 000 dekar fra tusenårsskiftet og fram til 2023. I Nord-Norge ble det i fjor søkt om produksjonstilskudd for 80 000 færre dekar enn i år 2000. Dette er i all hovedsak grasarealer til slått og beite, i regioner med få alternative produksjoner. Det får konsekvenser for produksjonsmiljøet, kulturlandskapet og sjølforsyninga.
Denne utviklingen kan ikke fortsette, og derfor er det bra at Stortinget ser behovet for å sikre arealer, og pålegger Regjeringen å jobb for dette framover, avslutter Erling Gresseth