Styreleder Erling Gresseth har sett seg lei på nedsnakkinga enkelte professorer driver med i forhold til husdyrnæringa generelt og ammekunæringa spesielt
Han har følgende kronikk inne i Nationen 02.04.20:
Forbilder eller nedbrytere?
Gode forbilder er viktig uansett hva det dreier seg om. De som er høyskolelektorer og forskere – til og med pensjonerte forskere må en kunne anta at ønsker å være gode forbilder. Forbilder skal gi deg tro på fremtida, forbilder skal gi deg tro på at det er mulig.
I løpet av vinteren har det vært flere innlegg i Nationens debattsider fra høyskolelektor Thomas Cottis. Nå i det siste innlegget gikk han sammen med Bob van Oort, som er forsker i Cicero, og Arne Grønlund, som er pensjonert forsker i Nibio. En anseelig mengde formell kompetanse er samlet hos disse mennene. Men er de forbilder? Er de forbilder for ungdom som vil inn i landbruket, forbilder for de som har tro på norsk matproduksjon basert på norske ressurser? Eller er det slik at deres ensidige nedsnakking av de husdyra som faktisk utnytter norske ressurser – drøvtyggerne, gjør at både de som driver med storfe og sau i dag, eller de som kunne tenke seg å starte opp mister litt motet? Kan det være at disse herrene med flotte titler virkelig mener at vi skal slutte å produsere mat som vi har naturgitte forhold for å produsere i Norge? Eller er det vi i TYR, Agri Analyse og forskermiljøet ved NMBU som misforstår?
Felles for disse fagpersonene er at de mener at kjøttfe er en klimaversting som vi må bli kvitt, og at storfekjøtt bør komme fra melkekyr fordi en da har mer produkt (både melk og kjøtt) å fordele utslippene på. Men vi må likevel begrense vårt kjøttinntak og gå over til en mer plantebasert kost. Vi vi minne om noe:
- Et animalisk kosthold er et kosthold som er rikt på proteiner – proteiner har lett for å bli mangelvare – et plantebasertkosthold med opprinnelse i Norge kan få problemer med å dekke proteinbehovet vårt
- Av Norges totale dyrka areal, som eventuelt kan legges om dersom kjøttforbruket går ned som foreslått i Klimakur 2030, vil om lag bare 5% teoretisk sett kunne benyttes til å dyrke mat direkte til mennesker (bygg, oljevekster og grove grønnsaker som potet)
- Ammekua utnytter utmarka – og dette er produksjonsformer hvor det benyttes svært lite kraftfôr sammenlignet med andre storfeproduksjoner
- Ammekua og kalven beiter i utmarka – vi har avlet i mer enn 20 år for å forbedre evnen til å utnytte gras og grovfôr. Beite er positivt i forhold til karbonbinding og albedo
Alle storfekjøttprodusenter og mange dyreholdere – ferske og mer erfarne, blir rimelig lei seg og frustrerte av å lese deres innlegg. Vi føler det er nedsnakking av ei hel næring og norsk verdikjede, og svartmaling – som ikke henger på greip i forhold til forskningsrapporter og virkelighet. Ammekuproduksjonen i Norge er basert på norske ressurser og ikke importert kraftfôr.
Et litt mer nyansert syn ville gjort dere alle til bedre forbilder for de som skaper verdier på norsk ressursgrunnlag, uavhengig av om du er høyskolelektor, forsker eller pensjonert forsker.
Dette innlegget er oversendt Kristian Anton Smedshaug i Agri Analyse for gjennomlesning og kommentarer.
Erling Gresseth
Styreleder TYR