I 03.09.19 leser vi Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant og nestleder i SVs kronikk fra Løvebakken «Ei ku tilpassa Amazonas eller Norge?»
Han skriver om utviklingen i norsk storfehold med høyt ytende kyr som har ført til færre dyr på beite og stadig mer kraftfôr på menyen. Kraftfôr som blant annet inneholder importert vare fra Amazonas. Han er bekymret for at vi er i ferd med å gjøre oss mindre avhengige av våre egne beiteressurser, at storfeholdet tilpasses import og arealer i utlandet istedenfor de norske ressursene beite og gras.
Den norske ammeku og kalven hennes går på beite. Det er først og fremst utmarksbeite og beite på andre arealer som ikke kan benyttes til annet, som ammekua utnytter – og om vinteren er det selvsagt gras og grovfôr som er desidert det viktigste i ammekuas fôrseddel.
I avlsarbeidet på kjøttfe har TYR siden oppstarten hatt fokus på tilvekst basert på grovfôropptak – det betyr at dyras evne til å vokse på å spise bare gras er det som vektlegges. Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua skal være best på å omdanne gras til protein som mennesker kan nytte.
Fylkesnes skriver videre at det er viktig at beite lønner seg og at kua og beitedyra må tilpasses og integreres i de norske jordressursene igjen. Han er opptatt av at vi må ta i bruk alle arealene som gror igjen, og at dersom vi skal klare dette må tilskuddene legges om slik at arealbruk favoriseres.
Dette har TYR hevdet lenge. I siste jordbruksoppgjør foreslo TYR over for avtalepartene å innføre et eget beitetillegg ; Ku med kalv på beite, som et innspill økt bruk av nasjonale ressurser. Det er først og fremst ammeku og sau som kan nyttegjøre seg for eksempel utmarksressursen – dette fordi ammekyrne ikke skal inn til melking. Av Norges totale areal er det bare om lag 3% dyrka mark, og mer enn halvparten av dette egner seg ikke for åpenåkerkulturer (korn, grønnsaker, poteter etc) Dette er grasarealer. Arealer som bør og skal nyttes til fôrdyrking. Slike arealer har vi over hele landet, men det er ingen hemmelighet at det er mer av denne typen areal i distriktene. I disse områdene er det mye areal som går ut av drift. Her vil det være et godt alternativ å starte med ammekyr, både for å hindre gjengroing – men også for å øke Norges selvforsyningsgrad.
Klimagevinsten ved beiting er dessuten stor. Fotosyntesen forbruker hele tiden karbondioksyd når gresset vokser. Hvis gresset ikke blir spist, vil det råtne, noe som avgir klimagasser. Dessuten, på en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90. Refleksjonen fører til en redusert oppvarming som har positiv effekt i forhold til global oppvarming. Beitedyr er altså klimaarbeidere – og ammekua er i fremste rekke.
Så Fylkesnes, vi har kyr i Norge som fôres opp på grovfôr og beite, og som ikke har kraftfôr som en vesentlig del av fôrmenyen. Vi har bønder og landbrukssamvirke i Norge som er opptatt av, og jobber for, at det er de Norske ressursene som skal være grunnlaget for vår produksjon.
I TYR ønsker vi deg velkommen på laget – det er alltid gledelig med politikere som er opptatt av det samme som oss.
Erling Gresseth
Styreleder TYR