TYR har fått mange henvendelser med spørsmål om avlsverdiene er til å stole på etter at det i sommer ble avdekket at noen ytterst få produsenter har endret på fødselsvekter i sin besetning.
Er avlsverdiene til å stole på?
Ja, avlsverdiene er fortsatt til å stole på. Det er mange kalver fra mange forskjellige besetninger som ligger bak avlsverdiene til de avkomsgranskede seminoksene. Endring av fødselsvekten på et par av disse vil ikke endre avlsverdiene i noen grad som vil ha betydning, ei heller dersom man endret fødselsvekten på oksen selv. Avkomsgranskede norske eliteokser og bruksokser er de sikreste oksene man kan bruke.
Har vektene som har blitt endret blitt justert tilbake?
Justerte vekter som har fått betydning for beregning av avlsverdiene har blitt fjernet, resten står igjen med vekten produsenten sist har lagt inn. For mange av dyrene var endringen i antall kilo liten og effekten på avlsverdien liten. Endringene var allikevel såpass mange og systematiske innad i hver besetning at en straffereaksjon må til. Det skal likevel sies at en slik liten endring på vekt kan føre til at mor eller kalv kommer innenfor eller utenfor grenser som er satt for avlsverdier for om en kalv er godkjent for Staur eller ikke.
Noen av dyrene var endret i en så graverende grad at det hadde en stor effekt på avlsverdiene. Økning i fødselsvekt på 15-20 kg på flere kalver under en ung seminokse endret både farens og kalvenes avlsverdier for fødsel i en så negativ retning at det ville hatt konsekvenser for videre bruk av den seminoksen. TYR mener at i disse kalvenes tilfelle er hverken opprinnelig vekt eller endret vekt til å stole på, og de kalvene det gjelder får dermed fjernet sin vekt i datagrunnlaget før avlsverdiene regnes ut. De kalvene får da avlsverdi basert på informasjon fra foreldre og søsken, og eventuelle fremtidige avkom.
Anbefaling for rutiner ved veiing av fødselsvekt:
I en besetning bør en så langt det er mulig veie kalvene på omtrent samme tidspunkt etter fødsel. Dette vil gi det mest riktige sammenligningsgrunnlaget i besetningen. Avlsverdiene korrigeres for effekten av besetning. Det vil si at dersom alle kalvene i Besetning A blir veid etter at de har drukket råmelk, og derfor veier noen kilo mer, så vil dette bli korrigert for kontra Besetning B som veier alle kalvene direkte etter kalving, uten at de har drukket først. Det korrigeres altså for gjennomsnittlige avvik mellom besetninger. På samme måte som avvenningsvekter for en besetning som har dyr på utmarksbeite vil ha gjennomsnittlig lavere avvenningsvekter enn en besetning som har kalvene på innmark og med tilgang på kraftfôr, dette blir det også korrigert for i modellen.