Markedssituasjonen for storfekjøtt er i skvis! Vi har sagt det lenge – og noen synes nok det har vært å rope litt “ulv, ulv”, men i Nationen 28.08.23 kan en se at vi ikke er alene med vår bekymring lengre.
Åge Klepp, Partner i Rethink Food, deler sin bekymring for at norske bønder blir utkonkurrert i butikkhyllene. Rethink Food jobber for at bedrifter som produserer mat på en bærekraftig måte skal lykkes i markedet ved å få konkurransefordeler og dermed økt etterspørsel. Det gjør de ved å gi innsikt i hvordan fremtiden vil utvikle seg, gi strategiske råd og påvirke rammebetingelser, beslutningstakere og markedseiere.
Strømmingene i samfunnet relatert til for eksempel dyrevelferd, miljø, klima og helse blir mer og mer rådende for hva folk velger å putte i handlekorga – samtidig som tilbudet av importert vare og alternativ varer som ikke inneholder norske landbruksprodukter stadig blir større.
Dette er en enorm bekymring for oss som lever og ånder for norsk landbruk. Men det ser ikke ut til at å trekke frem at vi har god dyrevelferd sammenlignet med mange andre land, at norske landbruksprodukter er rene i forhold til at vi bare behandler syke dyr og at vi derfor så å si ikke bruker antibiotika til norske husdyr og at klimautslippet generelt fra norsk husdyrproduksjon er lavere enn fra land det er naturlig å sammenligne seg med, når frem til forbruker.
Men om kjøttet taper i butikkhylla, vil det føre til at enda flere bønder legger ned drifta. Allerede er det to bønder hver dag, som legger ned sin drift. I noen år vil kanskje gården være et fint bosted med bortforpakta jord, før det blir et feriested for noen i byen. Konsekvensen er fraflytting, nedlagte skoler og bygdesamfunn som dør ut. Dette er ikke å rope ulv – dette er i ferd med å skje.
Konsekvensene rammer ikke bare bonden, men det rammer hele samfunn.
Når ammekubonden ikke orker å drive matproduksjon på dugnad mer, så er det første som skjer at landskapet gror igjen. Ammekua og kalven som beiter både på innmark og i utmarka, er avgjørende for at vi skal opprettholde et åpent og innbydende landskap. Dette er kanskje det første folk vil merke. I beiteområder er det et helt enormt artsmangfold, også med vesentlig større andel pollinerende insekter enn på felt som gror igjen med bringebærkjær, ormgras og andre vekster. Dette artsmangfoldet kommer ikke tilbake.
Og hva skal turistnæringa vise frem om vi ikke har levende landbruk og beitedyr? Norsk storfekjøtt har en merverdi utover ernæring som må komme tydelig frem for alle som er glade i dette landet.
Når barna lærer i barnehage og skole at kjøtt er klimaversting, når bestefar ikke skal få lov å spise kjøtt på gamlehjemmet og når norske kantiner bare serverer vegetar retter så er det ikke rart at forbruker tror på det hen får servert av media om klima og helse. Vi ber om at forbruker også tar innover seg konsekvensene av de valg som gjøres når handlekorga fylles.
Norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua er en produksjon på norske ressurser, der 97 % av fôrseddelen til dyra er beite og gress høstet på steder der annen produksjon ikke er et alternativ.