Foto: Amalie Ravndal
Avlsverdier for kjøttfe beregnes seks ganger i året, i starten av månedene februar, april, juni, august, oktober og desember. Fram til og med 2019 ble beregningene gjort to ganger i året, normalt i april og oktober.
Det er i hovedsak dyr som er minst 75 % raseren for en av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin, Kjøttsimmental og Tiroler Grauvieh som får publisert avlsverdier. Avlsverdiene for dyr i din besetning finner du ved å gå inn i Storfekjøttkontrollens web-versjon. Under «Rapporter» finner du et menypunkt som heter «Avl«, og videre «Avlsverdier«. Der kan du legge inn de kriteriene du måtte ønske, og rangere og sortere dyrene i besetningen.
Hva betyr avlsverdiene?
Et dyrs avlsverdi sier noe om hvor bra genetisk dyret er ift resten av populasjonen. Avlsverdiene er standardisert, slik at 100 er gjennomsnittet i rasen for den egenskapen. Avlsverdier over 100 betyr at dyret er bedre enn gjennomsnittet ( f.eks. gir høyere vekter, eller mindre kalvingsvansker), mens avlsverdier under 100 betyr at dyret er dårligere enn gjennomsnittet (f.eks. gir lavere vekter, eller mer kalvingsvansker). Men OBS! Her er det viktig å merke seg at for egenskapene fødselsvekt er det ønskelig med avlsverdier rett rundt 100, da vi ønsker å holde fødselsvekten stabil på dagens nivå. Høy avlsverdi betyr høy fødselsvekt, og lav avlsverdi betyr lav fødselsvekt. For fødselsforløp kan det også vært lurt å holde seg på avlsverdier i nærheten av 100-tallet.
Sammen med avlsverdiene publiseres sikkerheter i form av ingen, en, to eller tre stjerner. Sikkerheten sier noe om hvor mye vi tror på at den publiserte avlsverdien er den korrekte avlsverdien. Jo flere stjerner, jo høyere sikkerhet. Avlsverdiene er beregnet utifra dyrets egen informasjon (f.eks. egne vektregistreringer) samt registreringer fra avkom og andre slektninger. For noen egenskaper (f.eks. fødselsvekt) kan vi få en relativt høy sikkerhet ved informasjon om dyrets egenvekt, mens for andre egenskaper (f.eks kalvingsevne) får vi ikke gode sikkerheter før vi får informasjon fra avkom og deres avkom igjen. Stjernene er definert slik at dyret skal få en stjerne dersom den selv har registrering på den egenskapen, to stjerner om den også har informasjon fra slektninger (halvsøsken), og tre stjerner når den har informasjon fra avkom. Bonden kan derfor til en viss grad selv bestemme hvor mange stjerner dyrene i hans besetning skal få, ved å registrere alle dyrene i besetningen. Jo flere vektregistreringer, jo høyere sikkerheter. Ved for lav sikkerhet (0,3) vil avlsverdien ikke bli publisert.
Modellen for beregning av avlsverdier har blitt revidert flere ganger gjennom årene. I filene under kan du lese om hvordan avlsverdiene beregnes og hvilke endringer som har blitt gjort.
