Skotsk høylandsfe er kjent for å være en nøysom rase, med en særlig utviklet evne til å klare seg på næringsfattig kost. I Skottland brukes de karrige fjellområdene mot nord og vest til beite for store flokker av høylandsfe. Rasens beitepreferanser gjør dem også til effektive landskapspleiere og de kan utnytte tilgrodde og utilgjengelige områder som få andre raser vil trives i. Derfor brukes også høylandsfeet som beiteryddere for andre raser og dyreslag. Rasens beiteegenskaper gjør at den kan ha en ekstra lang beitesesong også i Norge, MEN gjennom den lange og mange steder snørike vinteren må høylandsfeet, som alle andre husdyr, få maten servert.
Som nevnt i avsnittet om kjøttkvalitet har de fleste høylandsfebønder en ekstensiv driftsform, hvor det brukes lite eller ingenting kraftfor. Høylandsfekua klarer seg utmerket på godt grovfor gjennom året, men noen velger å tilleggsfore med kraftfor i tida rundt kalving. Som vedlikeholdsfor til drektige kyr og andre hodyr er silo fra noe sein slått gunstig, særlig hvis dyra går på fri tilgang. Rasens nedarvede nøysomhet gjør at de kan bli i for godt hold om de får veldig næringsrikt for. Til ungdyr som skal fores opp til slakt kan det være en fordel å benytte et mer næringsrikt grovfor, som tidlig/normalslått eng, håslått eller slått av gjenlegg. For maksimal tilvekst anbefales det å avvenne kalven når den er mellom seks og åtte måneder, og heller gi dem tilgang til godt grovfor, og eventuelt kraftfor. Kua vil også nyte godt av slik avvenning, da hun kan få en pause i melkeproduksjonen og kan bygge seg opp mot neste kalving.
Den nye kalven skal også ha en best mulig framvekst, og allerede fra de er en til to uker gamle begynner de å smake på grovfor om de har tilgang. Det er viktig at kalvens fordøyelsessystem får utvikle seg fra det å være en ren melkedrikker til å bli en effektiv drøvtygger, og de må derfor få tilgang på å spise fra de er helt små. Rådgivninga for storfe anbefaler bruk av kraftfor til småkalver for å utvikle vomma optimalt. De fleste kalver fødes på vårparten, og slippes på beite når til er 0-3 måneder gamle. Ei god vom gir bedre grovforopptak, god utnyttelse av beitesesongen og bedre økonomi.
Gjennom beitesesongen er det viktig å ha en viss kontroll med kvaliteten på beitet. Noen har store beiteområder hvor dyra går i samme området hele sommeren, mens andre har ulike skifter som dyra flyttes mellom. Uansett er det viktig at det hele tida er beitegrunnlag for det antallet dyr man har i beiteområdet. Også på beite kan det gjøres en kvalitativ inndeling på best beite til slaktedyr, godt beite til ammekyr med kalv og mindre godt beite om man har kviger og andre hodyr uten kalv. I overgangen mellom beitesesong og foringssesong er det særlig viktig å påse at kalvene får tilgang til nok for. Dersom de hele tiden må konkurrere om eteplasser med de voksne kan den gode tilveksten fra sommeren stagnere. Egne foringsplasser til kalv er derfor å anbefale.
Selv om høylandsfeet er kjent for å være en rase med lav og sein tilvekst, kan man med gjennomtenkt foring oppnå slaktevekter på linje med NRF og angus, også uten bruk av kraftfor. Det må være en avveining for den enkelte bonde om man ønsker ta ut alt potensiale i slaktedyra med litt ekstra innsats, eller holde drifta enkel og akseptere lavere tilvekst.
I tillegg til grovfor må alle dyr i flokken få tilskudd av vitaminer og mineraler, som er helt vesentlig for å opprettholde livsviktige funksjoner. Mangel på vitaminer og sporstoffer kan blant annet gi nedsatt immunitet, tilvekst og fruktbarhet. Vitaminer og mineraler fås i ulike former, som slikkestein, pulver og bolus.5)
Henvisninger:
1) https://nofima.no/nyhet/2010/04/hva-paavirker-morhet/
2) http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/grasfora-kyr/
3) http://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-husdyr/2013/03/dyrets-pavirker-helsa-var
4)http://www.skogoglandskap.no/filearchive/utmarksbeitets_innvirkning_pa_kjott_og_mjolkekvaliteten.pdf
5) https://kuforing.wordpress.com/2012/12/19/mer-om-mineraler-og-vitaminer-til-storfe/
