Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2022 er klart
Budsjettnemnda for jordbruket har avgitt grunnlagsmaterialet for vårens jordbruksforhandlinger. Kraftig kostnadsøkning på viktige innsatsfaktorer gjør at Budsjettnemnda anslår en inntektsreduksjon i 2022. Nemnda prognoserer med en inntektsreduksjon på 9,5 prosent, eller vel 40.000 kroner per årsverk i 2022, basert på Totalkalkylen for jordbruket.
De viktigste endringene fra 2019-2022
I jordbruksoppgjøret legges mest vekt på normaliserte regnskaper. Det vil si tall som blant annet utjevner utslag av værvariasjoner eller andre forbigående fenomener.
Fra 2020 til 2021 var det en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 20 000 kroner per årsverk. Prisøkning på kjøtt, samt salg av melkekvoter og høye etterbetalinger på melk økte inntektene i husdyrproduksjonen med 55 000 kroner. Økte energikostnader og «andre kostnader» samt byggeprisøkning, økte imidlertid ikke-varige kostnader med 49 000 kroner. Reduksjon i realrenta reduserte kostnadene med 12 000 kroner. Redusert arbeidsforbruk etter høyt nivå i 2020 på grunn av pandemien gjør at årsverksinntekten isolert sett økte med 6 000 kroner per årsverk.
Fra 2021 til 2022 er det en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital på 40 000 kroner per årsverk.
Kraftig økning i kostnader til gjødsel, energi og kraftfôr forklarer mesteparten av nedgangen på 70 000 kroner. Økningen i direkte tilskudd på 31 000 kroner med blant annet foreløpig kompensasjon for kostnadsøkning, veier ikke opp for de økte kostnadene. Redusert antall årsverk øker inntekten isolert sett med 9 000 kroner per årsverk.
KJØTT
Fra 2020 til 2021 hadde kjøtt en økning på 1,27 milliarder kroner. Dette forklares med at pandemien bedret markedsforholdene for norsk kjøtt betraktelig på grunn av redusert grensehandel, og dette slo ut i prisøkninger og økt produksjon. Fra 2021 til 2022 får kjøtt en økning på 1,2 milliarder kroner. Dette på grunn av en prisstigning på 7,2 prosent og en viss volumøkning.
MELK
Melk hadde fra 2020 til 2021 en økning på én milliard kroner. Dette skyldes store etterbetalinger, samtidig som produksjonen var høyere siden kvotene var økt på grunn av pandemien. Samtidig var det et salg av melkekvoter på grunn av avvikling av subsidiert osteeksport. I normaliserte regnskaper er salget fordelt på årene 2019 – 2021. Fra 2021 til 2022 får melk en reduksjon på 1,1 milliarder kroner. Dette skyldes lavere melkepris som følge av lavere etterbetaling. Meierileveransene ble redusert med 48 millioner liter på grunn av salg av melkekvoter i 2021.
DIREKTE TILSKUDD
Fra 2021 til 2022 er direkte tilskudd økt med 1,3 milliarder kroner. Mye av økningen kommer på areal- og husdyrtilskudd på grunn av kostnadsvekst ved tilleggsforhandlingene høsten 2021, i tillegg til ordinære satsøkninger. Økningen er nær 700 millioner kroner for arealtilskuddet og 225 millioner kroner for husdyrtilskuddet.
KRAFTFÔR
Innkjøpt kraftfor er den største kostnadsposten i Totalkalkylen og hadde fra 2020 til 2021 en økning på 271 millioner kroner. Fra 2021 til 2022 er økningen på litt i overkant av én milliard kroner. Økningen skyldes prisøkning på importerte fôrvarer.
GJØDSEL
Handelsgjødsel og kalk hadde fra 2021 til 2022 en økning på 1,36 milliarder kroner. Dette skyldes en sterk prisvekst fra årsskiftet 2020-2021. For handelsgjødsel var prisoppgangen på 89 prosent. Denne prisøkningen fører til en prognosert volumnedgang på seks prosent.
Energi og smøremidler hadde en økning på i overkant av én milliard kroner, noe som tilskrives prisøkninger på både elektrisitet og olje. Olje, fyringsolje og gass økte med 15,5 prosent.
Nesten alt ble mye dyrere fra 2021-2022
Som en følge av kostnadsutviklingen på gjødsel og byggevarer i 2021 ble det gjennomført tilleggsforhandlinger på høsten for å kompensere for kostnadsøkningen på disse innsatsfaktorene. I sluttprotokollen for forhandlingene het det: «Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022 og håndtere dette som en del av helheten, både på innsats- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til forhandlingene i 2022.»
I Totalkalkylen kan man lese at kostnadsøkningen for gjødsel fra 2021 til 2022 er på 72 prosent. Kraftfôr ble 13 prosent dyrere fra 2021 til 2022.
Endringene i strømkostnadene fra 2020 til 2021 var på hele 88 prosent. På grunn av strømstøtten går kostnadene for elektrisitet ned i 2022 sammenlignet med 2021. Dieselprisene hadde en økning på 15 prosent fra 2020-2021, og 27 prosent fra 2021-2022.
En annen innsatsfaktor som har økt betydelig i pris er plast, som fra 2020 til 2021 økte med 13 prosent, og fra 2021 til 2022 med 25 prosent. I tillegg til dette økte prisen på trelast med 61,4 %, mens prisene for armeringsstål og konstruksjonsstål økt med henholdsvis 41,0 prosent og 34,9 prosent fra 2020 til 2021.
