Når de 11,5 milliardene som kreves i jordbruksforhandlingene, skal fordeles ut på norske bønder, blir ammeku utropt som en av tre vinnernæringer – sammen med sau og framfor alt kornprodusentene. Dermed har jordbrukets forhandlere og ledere grunn til å sette et stort kryss i taket for en lenge etterspurt prioritet.
Men det måtte en nesten flau erkjennelse til: For å sikre et landbruk i hele landet, må arbeidsdelinga i norsk landbruk styrkes. Kravet prioriterer produksjoner med lavest inntekt høyest; korn, ammeku og sau. Tilskudd fordeles gjennom trappetrinn som legger til rette for lønnsomhet i alle bruksstørrelser uten at samla produksjon går ned, heter det i det omfattende kravsdokumentet som ble presentert onsdag 27. april 2022.
Referansebrukene for ammeku fordelt på korn- og grasområder er nye i år. Det samme er referansebruket med 85 vinterfôra sau. Disse viser at det fortsatt er produksjonene sau, ammeku og korn som ligger lavest i vederlag til arbeid og egenkapital, og at lønnsomheten har gått ytterligere ned. For 2022 er det forventet at bare referansebruk med kombinasjonen svin/korn og egg/ planteprodukter har et vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk som matcher gjennomsnittlig inntekt for lønnsmottaker. Vederlaget skal også dekke en forrentning på egenkapitalen, en kostnad lønnsmottakere ikke har.
Ammeku/storfekjøtt
Ammekua står for en økende andel av storfekjøttproduksjonen, men fortsatt er det melkekua som bidrar med nesten 70 prosent av storfekjøttet. Referansebrukene viser svært svak økonomi i spesialisert storfekjøttproduksjon. Det er fortsatt underdekning av norsk storfekjøtt, og da dette er en produksjon med lang ledetid, vil et frafall av produsenter gi redusert sjølforsyning både på kort og lang sikt. Jordbrukets forhandlingsutvalg prioriterer et løft i økonomien i ammekuproduksjonen høyt i årets jordbruksoppgjør.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krever følgende endringer i virkemidler for ammeku- og storfekjøttproduksjon:
• Det innføres tilskudd for ku med kalv på beite.
• Driftstilskuddet økes med 2250 kr/ammeku opptil 40 kyr og med 90 000 kroner pr foretak for over 40 kyr
• Kvalitetstilskudd storfekjøtt økes med 3,00 kr/kg for klassene O og O+ og bedre
• Utmarksbeitetilskuddet økes med 822 kroner pr dyr.
• Det generelle beitetilskuddet økes med 400 kroner pr. dyr.
• Husdyrtilskuddet økes med 1000 kroner pr ammeku for intervallet 1-25 ammekyr 750 kr/ku for mer enn 25 kyr og med 845 pr dyr for andre storfe
• Nytt intervall i husdyrtilskuddet for ammeku på 25 dyr (dvs.: 1-25, 26-50, 51+)
• Satsene for tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 10 prosent
• Arealtilskudd for grovfôr økes med 50 kroner pr. dekar i sone 1-4, med 75 kroner pr. dekar i sone 5A og 5B og med 90 kroner pr dekar i sone 6-7
• Kulturlandskapstilskuddet øker med 90 kroner pr dekar
• Arealtilskudd for grovfôr økes med:
50 kroner/dekar i sone 1-4,
75 kroner/dekar i sone 5A og 5B,
90 kroner/dekar i sone 6-7.
• Satsene for distriktstilskudd kjøtt øker med 1,00 kr pr kg i sone 4 og 5 (Nord-Norge)
Tilskudd til ku med kalv på beite
Et eget beitetilskudd til kyr med kalv gir flere fordeler enn å øke eksisterende beitetilskudd. Det legger til rette for god dyrevelferd gjennom stimulering til samvær mellom ku og kalv ute på beite, at flere dyr kommer ut i beiteperioden og det øker fôropptak på beite.
Et tilskudd til ku med kalv på beite vil legge til rette for at flere kalver, inkludert oksekalver, kommer på beite gjennom:
• å stimulere til å planlegge kalvingstidspunkt til å passe med beitesesongen
• å stimulere til at også kalver i melkeproduksjon kommer ut gjennom å styrke lønnsomheten ved å la kua gå med kalven ute, samt kompensere for økt tilsyn og stell.
• å kompensere noe av produksjonstapet melkeprodusenter i dag har forbundet med å la kalven gå med kua. Det er økende søkelys på ku/kalv-problematikk. Et slikt tilskudd kan være et steg mot å teste ut løsninger for å legge til rette for samvær mellom ku og kalv.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krever følgende satser for det nye tilskuddet:
Tilskudd pr ku med en eller flere kalver på beite i sone 1 – 4: kr 1 250 fra 1-50 kyr og kr 750 fra ku nr 51.
Tilskudd pr ku med en eller flere kalver på beite i sone 5A og oppover: kr 1 500 fra 1-50 kyr og kr 1 000 fra ku nr 51.
Det forutsettes at beitetilskudd på innmark og utmark opprettholdes, uavhengig av innføring av
«Ku med kalv på beite». For å oppnå tilskuddet forutsettes minimum 8 ukers beitetid for ku sammen med kalv.
Fakta om den økonomiske rammen
Samlet krav for 2022 og 2023 er på 11,5 mrd. kroner.
Ramme på kravet for 2023 er 9,16 mrd. kroner, hvorav 5,6 mrd. er kostnadsdekning, og øvrig sum går til inntektsøkning.
Det vil gi en samlet inntektsvekst på 125 300 kroner per årsverk, og av dette går 100 000 kroner per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.
