Limousinrasen kommer gunstigst ut av kartleggingen av omfanget av gener for dobbeltmuskulatur i norske storfebesetninger. I bare tre prosent av de 118 testede individene ble det funnet såkalte disruptive gener. Disse genene ble funnet i Charolais, Aberdeen Angus Blond d’Aquataine, Simmentaler og kryssningsdyr i tillegg til Limousin.
I følge Animalia står en samlet storfenæring står bak et prosjekt som skal kartlegge omfanget av gener for dobbeltmuskulatur i norske storfebesetninger. Bakgrunnen for prosjektet er en tiltakende interesse for å øke kjøttfylde og oppnå høy klassifisering av slakt, gjennom å ta inn sæd av dyr som er bærere av genmutasjoner som kan gi dobbeltmuskulatur.
– Prosjektet er fundert på en nullvisjon for de uønskede genvariantene, og økonomiske sanksjoner ved levering av slakt med slike gener vil innføres fra 2025. Nå er resultatene fra første prøvetakingsperiode klare, skriver Animalia på sine sider.
I prosjektet ble det besluttet å teste slakt med K-faktor 50 eller høyere i prøvetakingsperioden i 2021, uavhengig av rase, kategori, vekt og klasser. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde, som inngår i klassifiseringslikninga for storfeslakt. Individer med K-faktor 50 eller høyere antas å være den gruppa der det er mest sannsynlig å finne disruptive gener.
Næringa har bestemt å innføre økonomiske sanksjoner for slakt med uønsket genetikk fra 2025, og slakteriene vil etablere systemer for å håndtere dette. Derfor oppfordres produsentene til å bruke perioden fram til 2025 på å fase ut de uønskede genvariantene i sine dyrehold. Det er mulig å bestille testing av egen besetning gjennom Storfekjøttkontrollen.
Begrepet dobbeltmuskulatur assosieres ofte med den omdiskuterte kjøttferasen belgisk blå. Selv om det foreløpig ikke er registrert dyrevelferdsutfordringer i vesentlig grad i den norske storfenæringa som følge av dobbeltmuskulatur, forutsetter bruk av genetikken at det avles på disse egenskapene i andre land. Det forutsetter med andre ord en populasjon som vil ha dyrevelferdsutfordringer på grunn av muskelfylden.
Testresultatene:
• Av 199 individer som ble testet av dyr kategorisert som Charolais hadde 19 prosent påviste disruptive gener
• Av 16 individer av dyr kategorisert som Aberdeen Angus hadde 13 prosent påviste disruptive gener
• Av 7 individer av dyr kategorisert som Blonde d’ Aquitaine hadde 100 prosent påviste disruptive gener (ukategorisert mutasjon, som nevnt over)
• Av 118 individer av dyr kategorisert som Limousin hadde 3 prosent påviste disruptive gener
• Av 21 individer av dyr kategorisert som Simmentaler hadde 10 prosent påviste disruptive gener
• Av 102 kategorisert som krysninger hadde 11 prosent påviste disruptive gener (I praksis er altså flere av dyrene i punktene over også krysninger, ikke ren rase.)