Limousin – den gyldne rase
Limousin er en storferase som har sin opprinnelse i et område med samme navn i Frankrike. De første dyrene av denne rasen ble innført til Norge i 1980-årene. I Frankrike er det over en million renrasede limousin-kyr mens her i landet er tilsvarende antall bare noen få tusen. Det drives oppdrett av limousindyr for kjøttets del. Limousin er en typisk ammekurase. Dyrene har alt for lite melk til å bli brukt til noe annet enn det. Normal dagsavdrått for ei limousinku ligger mellom 5 og 10 liter. Det passer for en kalv. I avlsarbeidet er melkeproduksjon eller evne til å avvenne store kalver et viktig kriterium ved utvelgelse av seminokser. 
Renrasede limousin-dyr har en del fortrinn framfor andre kjøttferaser. De oppnår høyere slakteklasse enn noen av de andre kjøttferasene som benyttes i Norge. Slakteprosenten er også veldig høy, oftest godt over 60 % mot ca 50 % for de fleste andre rasene. Det er også svært sjelden at avlere får fett-trekk på limousinslakt. Dyrene har relativt smekker beinbygning og gir derfor et høyere utbytte enn andre storferaser ved nedskjæring til bearbeidede produkter. Kjøttet er veldig mørt og saftig hvis det behandles riktig Det skyldes særlig en ganske finfibret muskelstruktur. Selv om kjøttet er ganske fettfattig, er det veldig saftig og fantastisk smakfullt.
Det har vært en ganske stor økning i antall limousin-dyr i Norge de senere år. I tillegg til interessen for renavl, er det også en populær farrase. Ved å bruke limousinokser på krysningskyr eller dyr av andre raser, kan man oppnå bedre slakteklasse enn ellers på grunn av limousinens gode kjøttfylde. Rasen har også normalt moderat kalvestørrelse ved fødsel, slik at det er mindre risiko med å bruke limousinokse til NRF-kyr eller kyr av mindre raser i forhold til kalvingsvansker.
Limousin er utpregede flokkdyr. De trives dårligere alene enn sammen med artsfrender eller annet storfe. For å få trivelige dyr å jobbe med i den daglige drift er det viktig å sette seg grundig inn i beste måte å behandle limousin-dyr på. Det starter med kalvene som trenger god preging og regelmessig menneskekontakt. Hvis en bruker klokskap og tid på dyrene med fin behandling og forsiktighet i all sin omgang med de, kan en få veldig fine, letthåndterlige og tillitsfulle dyr.
I Norge drives det et organisert systematisk avlsarbeid på limousin for storfekjøttproduksjon. Arbeidet drives av foreningen Norsk Limousin i samarbeid med paraplyorganisasjonen TYR for å legge grunnlag for å kunne ha dyr med de beste produksjonsegenskapene i oppdrettet.
