Foto: Grethe Rindal
Beitedrift danner i stor grad fôrgrunnlaget for ammeku i sommerhalvåret. I år sliter mange med tørken som har rammet store deler av landet, og vi vil ikke kunne ta ut så store ressurser som man normalt gjør. Men drøvtyggerne, spesielt ammekyr og sau, er i en særstilling i forhold til å utnytte ressurser i områder der annen mat ikke kan dyrkes.
Jordbruksarealet i Norge utgjør ca 3% av det totale landarealet. Av dette produserer vi korn på 1/3 av arealet (2, 886 mill. daa), mens vi produserer gras på ca 2/3 (6,498 mill. daa). Det er stor variasjon i hvilke områder som benyttes til beiter, fra kantsoner langs elver til skogsbeite og fjellbeite. Men alle disse områdene har til felles at de ikke kan benyttes til andre vekster som vi mennesker kan benyttes oss direkte av. Dette er en stor verdi som er viktig å ta vare på.
Kulturlandskapspleie som klimatiltak
Ammekua bidrar også til å holde kulturlandskapet i hevd og forhindrer at store arealer ikke gror igjen med busk og kratt. Utmarksbeiter utgjør ca 140 000 km2 i Norge. 50 % av dette arealet er fortsatt uutnyttet. Anslagsvis regner man med en beitekapasitet på ca 300 mill. FEm på disse arealene.
Vedlikehold av kulturlandskapet kommer både de som er glade i friluftsliv og klimaet til gode. På en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90. Refleksjonen fører til en redusert oppvarming og har dermed en positiv effekt i forhold til global oppvarming.
I lenken nedenfor kan du se en hyggelig film om det gode liv på beite langs Glomma. Her intervjues ammekuprodusent Camilla Bye som driver gård i Grue kommune og som har Glomma som nærmeste nabo. Kantsonen til elva er her tatt i bruk som beiteareal.
Camilla Bye – ammekuprodusent langs Glommas bredder
