Foto: Amalie Ravndal
Krysningsavl er avl på dyr med to eller flere bestanddeler av raser. En kan ta utgangspunkt både i oppkryssede og renrasede dyr. Målet med krysningsavl er å utnytte de beste kvalitetene i hver av rasene. Krysningsdyr brukes hovedsakelig i produksjonbesetninger, hvor slakt er hovedmålet for produksjonen.
Heterosiseffekt, eller krysningsfrodighet, er når avkommet er bedre på en enkeltegenskap enn gjennomsnittet av foreldrene (se Figur 1).
Ved å krysse to individer som er ubeslektet har det et positivt resultat fordi det er stor genetisk variasjon mellom individene. Sagt enkelt; ved å krysse to dyr av ulike raser vil avkommet dra nytte av det i en positiv retning grunnet at foreldrene har stor genetisk variasjon (er gode på forskjellige egenskaper). Eksempel: ved å krysse mor (god på moregenskaper) og far (god på produksjonsegenskaper) vil avkommet ta med seg en positiv kombinasjon av begge egenskaper.
For å få en positiv avlsframgang bør minst en av foreldrene, men helst begge, være bedre enn middelet i besetningen. Foreldrene bør ha anlegg for å være gode på de egenskapene vi ønsker forbedring på hos avkommet. Riktig krysningsavl kan øke antall kg kalv avvent per ku med 15-23 % avhengig av krysningsopplegg.
Figur 1: Heterosiseffekt; Avkommet (Rase A+B) er bedre enn foreldre 1 (Rase A) og 2 (Rase B).
Den ideelle ammekua skal ha god evne til å ta vare på kalven, god kalvingsevne, god fruktbarhet, lavt vedlikeholdsbehov og bra mjølkeevne.
For å utnytte krysningseffekten og de forskjellige rasenes fortrinn, må krysningsopplegget være bevisst. En krysningsku med noe innslag av mjølkerase produserer best, men om innslaget av mjølkerase blir for stort kan det føre til mastitt og jurhelseproblem grunnet for stor mjølkemengde. Ved større mjølkemengde er det også økt behov for god energibalanse og god fôring for fruktbarhet, hold og helse.
Rekruttering i krysningsopplegg er enkelt hvis en har en kombinert ammeku- og mjølkeku-produksjon. Da kan mjølkekyrne det ikke skal rekrutteres fra krysses med kjøttfe. Dersom en har bare ammeku, kan en avtale med mjølkeprodusent eller bestille dyr hos livdyrformidler.
Avl eller produksjon? Bruk okse deretter!
Tenk over og bestem hva avkommet til hver enkelt ku skal bli, og ta oksevalg med utgangspunkt i dette. Skal avkommet være med videre i avlen bør en bruke en okse som vil gi avlsframgang i besetningen (gjerne semin). Skal avkommet brukes i produksjon og målet er slakt, bør en bruke en okse som har en god produksjonsindeks. I små besetninger er det lettest å drive bevisst kryssing med inseminering, mens i større besetninger kan en bruke tre avlsokser, inseminering eller en kombinasjon av avlsokse og inseminering. Det er nærmest umulig å drive et godt krysningsopplegg med bare en avlsokse.
Anbefalte raser for å oppnå ulike mål ved kryssing:
- Lett kalving på kviger (størrelse på kalv og livskraft); Aberdeen Angus eller Hereford
- Bedre mordyr (mjølkeevne, fruktbarhet og størrelse); Simmental eller Tiroler Grauvieh
- Produksjon (tilvekst og slakteutbytte. Kalv som sluttprodukt uansett kjønn); Charolais eller Limousin
Bevisst krysningsopplegg = trerasekrysning
Eksemplene viser anbefalte bedekninger på kvige og ku. Viktig at kvigene i lettrasekrysninger ikke insemineres med tunge raser, da det kan resultere i kalvingsvansker. Anbefalinger på kvige kan også brukes på ku. Dette gjelder både intensiv og ekstensiv driftsform.
Eksempel intensiv driftsform:
Eksempel ekstensiv driftsform:
Forutsetninger for gode resultater er en gjennomtenkt driftsplan:
- Tenk over kalvingstidspunkt og avvenningstidspunkt i forhold til beitesesongen
- For god utnyttelse av ei ammeku med god mjølkeevne anbefales godt beite eller høstkalving.
- Dersom beite er en minimumsfaktor i ditt opplegg anbefales mordyr med høyere mjølkeevne, for eksempel innslag med 25% mjølkerase eller kryssing med kjøttsimmental eller Tiroler Grauvieh.
- For å utnytte dyrenes genetiske potensiale må ressurstilgangen være tilstrekkelig. Godt beite, riktig avvenning og god fôring etter avvenning.
- Et godt produksjonsmål er at kalven skal veie 55% av sin mors vekt på 200 dagers alder. For å se hva kua har produsert kan en regne ut det ved å se på kilo avvent kalv pr kilo levende ku.
Kalving på kjøttfekviger:
Oksen som har blitt brukt, både ved naturlig bedekning og inseminering, får ofte skylda for kalvingsvanskene. MEN i de fleste tilfeller er det kviga som er underutviklet. Enhver kjøttfebonde bør ha dyrevekt som et måle- og kontrollinstrument i sin besetning. I tillegg er fôring viktig for å unngå kalvingsvansker (gjelder hovedsaklig ku, men er også aktuelt for kviger). For sterk fôring resulterer i feite dyr, som igjen kan gi kalvingsvansker. Ved å ta fôrprøver av grovfôret vet en hva fôret inneholder og det er lettere å gi riktig fôring. Kontroller vekter underveis for å se at fôring og tilvekst går som planlagt.
Tabeller som viser størrelser ved forskjellig alder på kjøttfehunndyr:
Aberdeen Angus, Hereford og lettrasekrysninger
| Alder | Vekt | Tilvekst i perioden |
| 200 dager (Avvenning) | 230 kg | 955 gram pr. dag |
| 365 dager (12 mnd) | 345 kg | 690 gram pr. dag |
| 455 dager (15 mnd) | 390 kg | 500 gram pr. dag |
| Antatt voksenvekt minimum 4 års alder | 650 kg |
Limousin og mellomrasekrysninger
| Alder | Vekt | Tilvekst i perioden |
| 200 dager (Avvenning) | 240 kg | 990 gram pr. dag |
| 365 dager (12 mnd) | 370 kg | 788 gram pr. dag |
| 455 dager (15 mnd) | 430 kg | 667 gram pr. dag |
| Antatt voksenvekt minimum 4 års alder | 700 kg |
Charolais, Simmental og tungrasekrysninger
| Alder | Vekt | Tilvekst i perioden |
| 200 dager (Avvenning) | 250 kg | 1040 gram pr. dag |
| 365 dager (12 mnd) | 400 kg | 900 gram pr. dag |
| 455 dager (15 mnd) | 450 kg | 600 gram pr. dag |
| Antatt voksenvekt minimum 4 års alder | 750 kg |
TYR og Animalia har utviklet en avlsplan for krysningsavl som et eget program i Storfekjøttkontrollen, les mer om den HER
