Foto: Amalie Ravndal
Kulturlandskapspleie som et klimatiltak er en tematikk som bør få større fokus. Jordoverflatens evne til å reflektere solstråler kan være et bidrag til redusert global oppvarming.
Albedoeffekt
(Sitat hentet fra Store Norsk leksikon – Albedoeffekt)
«Albedoeffekt forklarer hvordan klimaet på jorda blir påvirka ved at sollys blir mindre reflektert i mørke overflater (som havvann) enn i lyse overflater (som is og snø).
Albedo er et uttrykk for flaters evne til å reflektere lys, og varierer mellom 0 og 1. Lyse overflater reflekterer (kaster tilbake) en stor del av solstrålene, og har dermed en høy albedo. Mørke overflater absorberer (suger opp) derimot strålene fra sola, slik at albedoen blir lav. Albedoen til naturlige flater i våre omgivelser kan f.eks. være 0,40 for gammel, skitten snø og 0,90 for nysnø.»
Du kan lese mer om albedoeffekten i Store Norsk leksikon – Albedoeffekt
Kulturlandskapspleie som klimatiltak
Bevaring av kulturlandskapet gjennom aktiv beiting er et positivt klimatiltak. På en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90. Refleksjonen fører til en redusert oppvarming og har dermed en positiv effekt i forhold til global oppvarming.
Utmarksbeite – en ressurs med store verdier
Jordbruksarealet i Norge utgjør 3% av det totale landarealet på landsplan. Av dette produserer vi korn på 1/3 av arealet (2, 886 mill. daa), mens vi produserer gras på ca 2/3 av arealet (6,498 mill. daa). Store deler av grasarealene er ikke egnet til å dyrke andre vekster.
Utmarksbeiter utgjør ca 140 000 km2 i Norge. 50 % av dette arealet er fortsatt uutnyttet. Anslagsvis regner man med en beitekapasitet på ca 300 mill. FEm på disse arealene.
Ammekua er det produksjonsdyret som sammen med sau og geit, er best rigget til å utnytte disse ressursene. Med et utgangspunkt i en kraftig økning av verdens befolkning i fremtiden, oppfordrer FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) til økt selvforsyningsgrad og bruk av lokale ressurser.
