Som ei lykke i livet
Mel.: ”Gudskjelovkvelden” av Kr. Hauger
1.
I høstblaute norgarden krøttera står,
de gomlar på halmen og lengter mot vår,
for oksen er tatt fra og kalvene inne,
det er ikke håp og et grasstrå å finne.
”Så nistriste greier, du Elvira mi!”
Men hu snuser kjælen mot halsgropa di.
Det er som ei lykke i livet å kalle:
Nytt liv er begynt, det er kalv i dem alle!
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlite kvile,
så undres du kanskje hvor høgt vi skal stille.
Er hverdagen god, så blir helga en fest,
så sender du kanskje en okse til test!
En buskap med hereford gir arbeid og glede.
Velsignet din gjerning! Vær trofast til stede!
2.
Når stjernene blekner og himlen er klar,
– det er kaldt nok om våren om bakken er bar,-
da går du til fjøset mens bygda di blunder,
der står hu Elvira, snart skjer det et under!
Ӂ nei for en kalv, for en kvigekalv, du!
Ja, sannlig er du mi grommeste ku!”
Det er som ei lykke i livet å kalle,
Å føle slik andakt blant kumøkk og talle!
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlite kvile…
3.
Du går over engene, sol i ditt hår,
Sol over flokken som beitende går.
Se dagen er ny, det er deilig å leve,
Åkrene grønnes, hva mer kan du kreve?
Drøm rik på din stubbe, – men her lukter ku!
”Elvira, Elvira, du vekket meg, du!”
Det er som ei lykke i livet å vite:
Elvira er drektig, med okse- Elite!
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlite kvile…
Elvira i ringen for dommerens blikk:
For spiss over krysset, var dommen hun fikk.
Men kalven er super, den beste i klassen,
Den skiller seg absolutt ut i fra massen!
”Elvira, Elvira, mi kjæreste ku,
du avler da godt, så på deg har jeg tru!”
Det er som ei lykke i livet å kalle,
Å elske ei ku som er sist av dem alle.
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlite kvile…
Når silo og låve er fulle av for,
og halmstakken strutter, umåteleg stor,
når kuflokken beiter av raigras på jordet,
da trives jeg som bonde, ja, ta meg på ordet.
”Men Elvira Elvira, hva finner du på,
Du er da vel slett ikke brunstig att nå?”
Da er det ei lykke i livet å kjenne
at kalven beveger seg inne i henne!
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlite kvile…
Godmodige, hardføre, rolige dyr,
Vi trives med hereford, det er det det betyr!
Når kalven er liten, vi vet i det fjerne
den henges på kroken med påstemplet stjerne.
Men okser en klør mellom øra som små,
dem liker man ikke å tenke sånn på.
Da er det ei lykke i livet å skrive
Ei stamtavle ut og gi oksen sin LIVET!
Ref.: Og tar du deg tid til ei ørlita kvile,
så undres du kanskje: ”Hvor høgt skal jeg stille?”
Er hverdagen god, så blir helga en fest,
Så sender du kanskje en okse til test!
En buskap med hereford gir arbeid og glede,
Velsigner din gjerning, vær trofast tilstede!
Unni M. Rindal
Dikt
…….å være, -JEG ER!
Jeg står og måker kumøkk og lengter i mot vår,
ute kvitrer meiser på tross av snø i går.
– Stopp tida litt, mitt liv går altfor fort!
Nei, ikke skal den stanse her før fjøsstellet er gjort!
I spenning og forventning jeg ser en kalv bli født.
Nå er det over midnatt og eg er kjei og trøtt.
– Stopp tida litt, et under skjedde her!
Nei kjære, la meg kvile først og få på reine klær.»
På sommervarme dager i skogen, ganske fritt,
der beiter mine herefords, de venter mine skritt.
– Stopp tida litt, kan lykka være her;
å gå fra ku til ku å klø og snakke litt med hver?
Det er rim på mine enger, mitt hår får stenk av grått,
det er høst og jeg må takke for somre jeg har fått,
– Stopp tida litt; et ømt tilbakeblikk,
før snøen dekker mine spor og stiene jeg gikk.
Unni M. Rindal
