I høst var vi på gårdsbesøk hos Kristen Svarstad og familien på Sørum. Her fikk vi filme litt om fordelene med bruk av kjøttfesemin både på ammeku og melkeku. Filmen i sin helhet kan dere se her, den annonseres også via Nationen de neste to ukene.
Her kan du lese artikkelen som ble laget sammen med filmen:
Kristen og Elin Svarstad driver Sudrheim samdrift i Sørum sammen med naboen Pål Hasle Evensen. Familien har både mjølkeku- og ammekubesetning, og er opptatt av hvordan de best kan sikre en god økonomi i husdyrholdet.
– For oss er det viktig at vi begge har jobb på gården, og at det går rundt uten at vi må jobbe så mye at det går ut over resten av familien, forteller Kristen.
Da de bygde nytt melkefjøs i Sudrheim samdrift, flyttet begge driverne sine dyr over i det nye fjøset. Det gamle fjøset ble da stående tomt og det gav mulighet for en ekstra inntektskilde på gården ved å bygge opp en egen ammekubesetning. I tillegg kunne de utnytte de frodige ravinebeitene som lå i nærområdet.
– Dette er områder som ellers ville grodd igjen, og det er fantastisk og kunne nytte disse til å produsere mat, sier Kristen.
– I oppstarten brukte vi kjøttfesemin på store melkekyr som uansett skulle ut av produksjon. Det var en rimelig måte å starte en ammekubesetning på. I ettertid har vi kjøpt inn livdyr, slik at størstedelen av kjøttfebesetningen nå er renraset, forteller Elin.
Kjøttfesemin gir økt avlsfremgang og bedre økonomi
Kristen og Elin er opptatt av å bruke mest mulig semin. De bruker kjøttfesemin både på amme- og melkekyr, og ser bare fordeler med dette.
– Den største fordelen ved bruk av semin er at vi kan tilpasse okse til hvert enkelt individ, og på den måten sikre en raskere avlsmessig fremgang i besetningen. Jeg er ikke i tvil om at det er med på å gi et bedre økonomisk resultat. Når vi i tillegg bruker kjønnsseparert semin, kan vi bestemme på forhånd om vi ønsker okse- eller kvigekalv, og velge en okse som styrker de egenskapene vi ønsker i kalven. Kvigekalven skal jo bli et fremtidig avlsdyr hos oss, mens oksekalvene fôres frem til slakt. Det er klart det er ønskelig å utnytte ulike egenskaper hos disse, sier Kristen bestemt.
– Kvigene i kjøttfebesetningen inseminerer vi alltid med lettkalvere, og det er kjempeflott å ha den muligheten. Da vet vi mer hva vi får, og vi er trygge på at vi har gjort det vi kan for å unngå kalvingsproblemer, legger Elin til.
Ved å benytte seg av kjønnsseparert kjøttfesemin i melkebesetningen vil man få bedre tilvekst, høyere slaktevekt og bedre klassifisering av slaktet.
– Det er lønnsomt å styre det som ikke skal bli påsett til okser, og velge sæd fra okser som har gode slakteegenskaper. Igjen handler det om å hente ut marginene der det er mulig, oppfordrer Kristen.
Styring av kalvingstidspunktet
En annen fordel med semin er at de i større grad kan styre når dyra skal kalve. Elin forteller at de i kjøttfebesetningen ønsker kalving i to puljer fra januar til mars.
– Vi vil ikke ha kalvinger etter mars, og vi vil ha inseminert så mange som mulig før de slippes på beite. De som ikke er bekreftet drektige ved beiteslipp, slippes med okse på et eget beite. Dyr som kalver for sent, utrangeres i neste runde. For oss fungerer det best slik. Det gir både god plassutnyttelse og økonomiske fordeler, sier hun.
– Dyra utnytter de frodige ravinebeitene i nærområdet i tiden de har størst produksjon. Det sikrer en rimeligst mulig fremfôring og god tilvekst på kalvene uten bruk av kraftfôr. Samtidig får vi bedre betalt når flere dyr meldes inn samtidig, og får fullt kjøttfetillegg på slakt i første halvår. Markedet ønsker storfekjøtt til grillsesongen, og det utnytter vi ved å melde inn til slakt siste uka i juni. Med tidlig kalving er dyra store og fine på den tiden, presiserer Kristen.
Avlsrådgivning
De to driftige bøndene er enige om at det kan være litt vanskelig å holde oversikt på hvilke okser som passer til hvilke mordyr. Derfor er de glade for den gode hjelpen de får fra storferådgiver Elisabeth Kluften i Nortura. I melkebesetningen er det Tine som står for avlsrådgivinga.
– Det er godt man slipper å kunne alt om avl for å utnytte fordelene med semin. God rådgivning gjør semin tilgjengelig for alle, sier Kristen.
VIKTIG STØTTESPILLER: Rådgiver på storfe i Nortura, Elisabeth Kluften.
Foto: Tun Byrå
– Som rådgiver har jeg et klart mål om å sikre bøndene best mulig økonomi. Jeg kan vurdere besetningen og gi innspill på hvor de har mest igjen for å sette inn tiltak i avlsarbeidet. Jeg vurderer hvilke kviger som bør brukes som påsett, og bistår med avlsplaner og innkjøp av gårdsokse for de som ønsker det, forteller rådgiver Elisabeth.
Økt dekningsbidrag og redusert risiko
Elisabeth forteller at det på semin har vært en formidabel utvikling. Hun ser at bruk av kjønnsseparert kjøttfesemin gir helt andre muligheter enn tidligere.
– Det er ingen dyr i en besetning som er like, og ved bruk av semin kan du matche hver enkelt ku med en okse som bidrar til å rette opp eller forsterke viktige egenskaper. Om kalven skal bli okse eller kvige, har jo stor betydning for hvilke egenskaper du ønsker. Med kjønnsseparert semin får du økt avlsfremgang i kjøttfebesetningen og bedre tilvekst og slakteklasse på oksene i melkekubesetningen. I tillegg kan du redusere fôrkostnadene betraktelig som følge av lavere fôrforbruk. Jeg har regnet litt på det og jeg vil påstå at det kan være så mye som fem tusen kroner å hente i økt dekningsbidrag på et okseslakt i denne besetningen. Det vil ha stor betydning for bøndene å hente ut merverdien her, sier hun.
Bruk av semin gir også økt genetisk variasjon i besetningen, noe Elisabeth mener er positivt.
– Bruker du kun gårdsokse, er det viktig å tenke på at 50 prosent av genene i neste generasjon kommer fra akkurat den oksen. Selv om du investerer i en god okse, kan ting skje. Ved bruk av semin legger du ikke alle eggene i en kurv og du reduserer risikoen betraktelig.
NØYE UTVALGT: Å kunne velge riktig okse til riktig ku er en av de store fordelene ved bruk av semin, mener Elisabeth Kluften. Foto: Tun Byrå
Oppdage brunst
I en ammekubesetning hvor dyra går på beite store deler av året, er man er ikke like tett på dyra som man er i et melkefjøs.
– For de som er vant til å slippe flokken med okse i beitesesongen, kan det oppleves som litt utfordrende å gå over til semin. Noen velger da å inseminere de som kommer tidligst i brunst før beiteslipp, og så la oksen ordne resten. Det finnes også tekniske hjelpemidler som kameraovervåking og aktivitetsmålere, men det er viktig å understreke at man ikke må investere i dyrt utstyr for å avsløre brunst. Det handler minst like mye om interesse og kunnskap, og om hvor godt man kjenner dyra sine, sier den erfarne rådgiveren.
Kristen trekker også frem en god fanghekk som et helt nødvendig hjelpemiddel for at insemineringen skal kunne foregå på en trygg måte. Rådgiver Elisabeth er enig, og mener det er viktig å finne gode løsninger som passer for driften på den enkelte gård.
Begynn i det små
Til alle som ønsker å starte med semin har Elisabeth et godt råd:
– Velg ut de seks beste mordyra i besetningen og start med semin på dem. Da har du mulighet til å lykkes uten at det blir for mye å holde styr på. Så kan du heller øke antall dyr som insemineres neste år, anbefaler hun.
Kristen og Elin mener dette er noe de fleste kan få til.
– Det er så mange fordeler med semin at det er vel verdt et forsøk. Kostnadene ved semin får man helt klart igjen for når man tar økt avlsfremgang og bedre slakteoppgjør med i regnestykket, sier Elin.
– Det handler om å hente ut marginene, og da er semin et helt nødvendig virkemiddel, avslutter Kristen.
Sammen om drifta: Kristen og Elin Svarstad er opptatt av å legge et best mulig grunnlag for drift for kommende generasjoner. Her med sønnen Eirik. Foto: Tun Byrå
Grovfôropptak og fôrutnyttelse
På Staur testingsstasjon har TYR selektert dyr etter blant annet tilvekst, grôvforpptak og fôrutnyttelse siden 1998. Som nesten eneste land avler TYR på fôreffektivitet for raser med nasjonal avl. Dette gjøres med nøyaktig registrering av fôropptak på individnivå ved hjelp av moderne teknologi.
– Det vil si at de oksene som går til vår seminproduksjon her i Norge, er de oksene som trenger minst fôr til å produsere en kilo tilvekst. Her tas det utgangspunkt i en fôrrasjon som er tilpasset norske forhold, med silo av god kvalitet og kraftfôr i forhold til hvor høy fôrenhetskonsentrasjon siloen har kan Fagsjef Avl i TYR, Kristian Heggelund, fortelle.
– Fôreffektive dyr gir sparte fôrkostnader og mindre kostnader til lang oppstallingstid i fjøs for bonden.
Ikke bare viktig for slakteokser
God fôrutnyttelse er ikke bare en viktig egenskap når det gjelder oppfôring av okser til slakt. Evnen til å ta opp tilstrekkelig med grovfôr og til å benytte seg av energien i fôret, er også viktig for ammekua, som skal produsere mest mulig melk til kalven. Grovfôropptak og fôrutnyttelse er egenskaper som vil påvirke det økonomiske resultatet i produksjonen, og som det selekteres på i TYRs avlsmål. Avlsverdier for fôreffektivitet forventes lansert i løpet av høsten 2023.
– Ved å bruke semin kan du hente ut margingene i både mjølk- og ammekuproduksjonen, avslutter fagsjefen.